Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Blant flere hundre kritikere har bare seks personer etnisk minoritetsbakgrunn, viser Kritikerlagets lister:

Kritikk mangler mangfold

ÉN BLANT MANGE: Scenekunstkritiker og dramaturg Rania Broud er blant få kritikere i Norge med minoritetsbakgrunn. Hun frykter flere perspektiver går tapt på grunn av lite mangfold blant kritikere.

Til tross for tung teatererfaring blir kritiker Rania Broud fortsatt spurt om hva hun «egentlig kan om Henrik Ibsen» av arbeidsgivere.

Braksuksessen «De må føde oss eller pule oss for å elske oss» mottok hyllende anmeldelser fra et samlet pressekorps etter premieren for en drøy måned siden. I kjølvannet av de mange anmeldelsene spurte forfatter Kristina Leganger Iversen på Facebook: «Hvorfor er alle anmelderne i Teater-Norge hvite?»

Når det bare er hvite kritikere som skriver om en forestilling som tematiserer rasisme, går mange perspektiver tapt, mente Iversen.

Det er ikke bare hvite teateranmeldere i Norge, men Klassekampens opptelling viser at det er svært få med minoritetsbakgrunn.

Norsk Kritikerlag har store deler av medlemslistene sine tilgjengelig for det offentlige. I gruppa «teater, musikk og dans» finner man tre personer med etnisk minoritetsbakgrunn blant 78 medlemmer.

– Dette er et problem fordi man ikke får høre tankene, ideene og kompetansen som personer med minoritetsbakgrunn innehar, sier Rania Broud, dramaturg og kritiker.

– Det handler om inkludering. Hvis kritikken ikke er representert av folk som er forskjellige, så mister man en del av demokratiet.

26 av Kritikerlagets medlemmer i gruppa «teater, musikk og dans» har ikke samtykket til å ha navnet sitt ute på de offentlige listene.

Lite mangfold i kulturlivet

Det er totalt 159 litteraturkritikere på Kritikerlagets lister, og 2 av dem har etnisk minoritetsbakgrunn. Blant kunstanmelderne har 1 av 76 personer minoritetsbakgrunn.

Kritiker Rania Broud er ikke overrasket over tallene. Men hun legger til at det tross alt finnes kritikere som ikke er organisert i Kritikerlaget. Selv har hun utdanning i musikkteater fra Bårdar Akademiet. Seinere studerte hun teatervitenskap og medievitenskap. I dag jobber Broud frilans som dans- og teateranmelder og dramaturg.

– Den manglende representasjonen blant kritikere inngår i økosystemet i norsk kulturliv, sier hun.

Det er kanskje ikke så rart at det er få kritikere med minoritetsbakgrunn, når det er lite mangfold i kunsten som lages, påpeker Broud.

– Handlingen ble avfeid

I 2019 var hun en av to dramaturger for forestillingen «Krenket» ved Nationaltheatret. Temaer som etnisitet og religion var sentrale i teaterstykket.

– Var det noen perspektiver du savnet i anmeldelsene av «Krenket»?

– Det var ingen melaninrike [begrep som betegner folk med mørk hudfarge, red.anm.] kritikere som anmeldte forestillingen. Det ble tydelig da stykkets handling ble avfeid som noe som bare skjedde i USA. Handlingen var ikke realistisk i norsk kontekst, ble det sagt.

Året etter var Norges gater fylt av Black Lives Matter-demonstranter. Mye skjedde den sommeren i 2020, forteller Broud. Da ble det lettere å snakke om rasisme.

– Men det er interessant at ingen forsto tematikken i «Krenket» bare ett år tidligere, sier hun.

Som de fleste kritikere har Broud opplevd ikke å få tekstene sine publisert eller bare ikke få oppdrag. Men mens andre ikke trenger å legge så mye i et avslag, lurer Broud på om det er på grunn av bakgrunnen hennes.

– Noen ganger får jeg spørsmål om hva jeg egentlig kan om Sigrid Undset eller Henrik Ibsen, sier hun.

– Da svarer jeg at jeg har hatt om dem på grunnskolen som alle andre, og viser i tillegg til teaterutdanningen min. Men jeg får likevel ikke oppdraget.

Mener anmelderiet skades

Forfatter Guro Sibeko var blant dem som engasjerte seg på sosiale medier i etterkant av anmeldelsene av «De må føde oss eller pule oss for å elske oss».

– Forestillingen ble anmeldt av mange medier, og det var veldig gode anmeldelser. Men det ble tydelig at alle kritikerne deler samme perspektiv. Alle synes at det som skjedde på scenen, var fremmed, sier Sibeko til Klassekampen.

Det er et problem at ingen av anmelderne har erfaring med stykkets tematikk, mener forfatteren.

– Det gjør anmeldelsene overflatiske. Det er ikke nødvendigvis noe galt med noen anmeldelser fra et majoritetsperspektiv, men det hadde vært fint om én av dem var skrevet til meg. Det skjer sjelden, sier Sibeko, som mener manglende mangfold blant kritikerne er et tap for både anmelderiet og kunstnerne.

– Hvis anmelderiet ikke oppleves relevant for alle, er jo det et problem.

Kritikermangfold blir glemt

Det kulturpolitiske magasinet Samora Forum omtaler kunst og kultur fra et antirasistisk perspektiv.

Flere frilansere med minoritetsbakgrunn skriver anmeldelser for tidsskriftet, forteller redaktør Abirami Logendran.

– Representasjon er ikke bare viktig i kulturbransjen, men også hos de som skal kritisere og anmelde den, sier Logendran.

Det er to hovedgrunner til hvorfor det er viktig, mener redaktøren.

– Når mange av landets kritikere har samme bakgrunn, påvirker det hva slags kunst som blir ansett som å ha kvalitet.

Den andre handler om hvordan kunst blir anmeldt. Hun mener mediene bør etterstrebe kritikermangfold. En roman skrevet av en med minoritetsbakgrunn vil sannsynligvis forstås annerledes av en med samme erfaringer.

– At en kritiker og en kunstner deler erfaringer, vil faktisk ha noe å si for kritikken. Det perspektivet tilfører noe, også for majoritetsbefolkningen, sier hun.

Ber mediene ta ansvar

«Dagens kulturfelt er enormt omfattende og mangfoldig, og for å finne fram til de gode, interessante og viktige produksjonene kreves et tilsvarende mangfoldig anmelderkorps», skriver Heidi Bale Amundsen, styreleder i Norsk Kritikerlag i en e-post til Klassekampen.

Amundsen forteller at Kritikerlaget gjennom flere tiltak har forsøkt å styrke mangfoldet i kritikerstanden. Kritiker Grace Tabea Tenga har gjennom støtte fra Kritikerlaget laget et kurs som skal styrke kritikernes mangfoldskompetanse, som et av flere initiativ, forteller Amundsen.

«Vi ser behovet for et mer mangfoldig kritikerkorps og ønsker å ha fokus på det i 2022. Det sagt, ligger det et stort ansvar på redaksjonene for å finne fram til skribenter som kan åpne den kulturelle samtalen for nye perspektiver», skriver Amundsen.

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production