En gang for lenge siden, da jeg var en ung mann, gikk jeg noen år i terapi hos den norske psykologen Einar Dannevig. Han var en interessant og morsom mann og en dyktig psykoterapeut. I en time kom jeg ikke på noe å si, og han ble etter hvert kanskje litt utålmodig. Jeg sa at jeg ikke tenkte på noen ting. Det var tomt. Det trodde han ikke på, sa han. Kom igjen, du tenker alltid på noe!