– Israelske myndigheter setter ikke pris på jobben vi gjør, så de har lenge forsøkt å hindre oss. Det har ikke fungert.

Det sier direktør for Union Of Agricultural Work Committees (UAWC), Fuad Abu Saif, på telefon fra Ramallah.

Seinest i juli fikk den norskstøttede jordbrukerorganisasjonen kontorene sine raidet og stengt ned av israelske sikkerhetsstyrker.

Fredag 22. oktober ble de, i likhet med fem andre palestinske sivilsamfunnsorganisasjoner, stemplet som en terrorgruppe av Israels forsvarsminister Benny Gantz.

Organisasjonene anklages for å ha ulike former for bånd til marxistgruppa Folkefronten for Palestinas frigjøring (PFLP), som står på terrorlista til blant andre Israel, USA og EU.

– Har satt oss på kartet

Både UAWC og de andre organisasjonene avviser anklagene tvert og ser på terrorlistingen som et forsøk på å kriminalisere og umuliggjøre nødvendig menneskerettighetsarbeid i de okkuperte palestinske områdene.

Terrorlisting kan potensielt få katastrofale følger for en organisasjon: Blant annet åpner det for at ansatte kan pågripes, kontorer ransakes og eiendeler beslaglegges. I tillegg innebærer det risiko for at internasjonale donatorer trekker sin støtte.

På telefon til Klassekampen kan imidlertid Abu Saif fortelle at det motsatte har skjedd.

– Alle donatorene våre har bekreftet sin støtte til oss og stiller seg bak oss når vi utfordrer dette vedtaket. De ser at Israel bruker terrorlover for å kneble sivilsamfunnet, at de prøver å skremme og presse oss til taushet, sier han og legger til at flere av støttespillerne har gått i dialog med egne myndigheter for å legge press på den israelske regjeringen.

– På en måte har israelske myndigheter satt oss på kartet med terrorlistingen. Det kan faktisk vise seg å hjelpe oss, sier han.

Jordbruksaktivisme

UAWC ble etablert av en gruppe agronomer i 1986 og opererer i dag på både Vestbredden og i Gaza. Der jobber de for å beskytte lokale naturressurser og fremme den palestinske landbrukssektorens utvikling gjennom å styrke lokale bønder.

Organisasjonen driver også restaurering av land i de okkuperte områdene. Abu Saif mener dette gjør organisasjonen til en trussel – særlig for israelske bosettere.

– Når israelske myndigheter etablerer nye bosettinger, går de etter øde land. Vi gjør det vanskeligere for dem når vi rehabiliterer nye landområder, utdyper han.

Den israelske staten har helt siden Israel okkuperte de siste palestinske områdene under seksdagerskrigen i 1967, drevet utbygging av israelske bosettinger på Vestbredden – i strid med folkeretten.

I dag bor 650.000–800.000 israelere i ulovlige bosettinger på palestinsk område, inkludert Øst-Jerusalem.

Abu Saif forteller at anklagene om forbindelser til PFLP er blitt rettet mot dem av ulike proisraelske miljøer i nærmere 15 år.

Terroranklager mot to av organisasjonens ansatte førte i fjor til at nederlandske myndigheter stoppet sin mangeårige støtte til UAWC.

Samtidig har alvorlige anklager ledet australske myndigheter til å gjennomføre selvstendige undersøkelser som resulterte i reinvasking av organisasjonen. De ferske påstandene er basert på det israelske myndigheter vurderer som fellende bevis – som er unntatt offentligheten.

Israels grep har blitt møtt med kraftig fordømmelse både innad i Israel og internasjonalt.

I en felles uttalelse fra mer enn 250 lokale, regionale og internasjonale rettighetsgrupper, kalles Israels grep en fortsettelse av «okkupasjonen og apartheidstatens angrep på rettighetene til det palestinske folket, spesielt deres rett til kamp, i alle former, for frihet, retur, selvbestemmelse og bygging av deres uavhengige palestinske stat». I tillegg har flere vestlige lands myndigheter, deriblant norske, etterlyst informasjon om grunnlaget for terrorlistingen.

Får ikke gjort jobben

Selv om organisasjonen foreløpig har unnsluppet de verst tenkelige konsekvensene av terrorlistingen, har Israels grep skapt store operasjonelle utfordringer for UAWC, opplyser Abu Saif. I dagene etter kunngjøringen av terrorlistingen har nemlig organisasjonens ansatte vært nødt til å gjøre helt andre ting enn å drive jordbruk. De siste par ukene har samtlige jobbet med skadebegrensning, og dedisert kreftene sine til å finne ut hvordan de skal løse situasjonen, skaffe juridisk bistand og på andre måter forsvare seg selv. Abu Saif tror nettopp det er Israels mål med terrorlistingen: å distrahere og gjøre dem ute av stand til å gjøre jobben sin.

– Det krever enorme ressurser for oss å forsvare oss selv. De presser oss inn i et hjørne der vi ikke har tid til å gjøre det vi er her for, som er å bistå bønder og familier lokalt.

UAWC vil likevel fortsette å jobbe aktivt mot sitt mål så snart de har fått hodet over vann igjen, forsikrer Abu Saif. Selv er han ikke redd, selv om han risikerer å bli arrestert.

– Vi vil bare plante trær og gjøre bønder i stand til å utnytte jorda som tilhører dem. Om det er terrorisme, så greit. Vi fortsetter likevel.

I en uttalelse på nettsidene sine skriver også Addameer at de «stolt vil fortsette arbeidet» sitt.

Det er ikke første gang at organisasjoner i praksis forbys av israelske myndigheter. Siden 1967 har rundt 400 lokale og internasjonale organisasjoner blitt stemplet som «fiendtlige» og «ulovlige», ifølge Al-Jazeera.

Mot slutten av samtalen med Klassekampen påpeker Abu Saif at de seks organisasjonene trolig heller ikke er de siste til å få alvorlige anklaget rettet mot seg.

– Det er viktig å understreke: at dette ikke bare rammer oss seks organisasjoner. Dette kommer til å fortsette, sier han og legger til:

– Det palestinske sivilsamfunnet er under angrep.