Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Analyse

Opprørere samles

Etiopias etniske bombe kan detoneres.

BRUTALT: Statsminister Abiy har de siste ukene bombet Tigray-hovedstaden Mekele, og han har høstet massiv internasjonal kritikk. Bildet er fra bombingen 20. oktober. Abiys blodige angrep ser ut til å ha styrket støtta til TPLF i Tigray og hos oromogruppa OLF. FOTO: AP/NTB

De tigrayske opprørerne i TPLF har alliert seg med oromo-opprørere og inntok mandag byene Dessie og Kombolcha i regionene Afar og Amhara.

Byene ligger henholdsvis 39 og 37 mil nordøst for hovedstaden, og veien derfra til Addis Abeba er så å si fri for militære hindringer.

Odaa Tarbii, talsperson for Oroma Liberation Army (OLA), sa til nyhetsbyrået AFP i går at gruppas mål er «å styrte Abiy Ahmeds regjering», og at det vil skje innen «måneder, om ikke uker». OLA er den militære vingen til Oromo Liberation Front (OLF), som i flere tiår har kjempet for at delstaten Oromia skal bli en uavhengig stat.

Statsminister Abiy Ahmed, som i 2019 vant Nobels fredspris, oppfordret mandag etiopiske borgere til å gripe til våpen og forsvare landet mot tigrayske opprørere, meldte NTB. Samme dag kom det også meldinger om massearrestasjoner av tigrayer i hovedstaden.

Krever våpenhvile

Etiopia har 82 offisielt anerkjente etniske grupper, men er delt inn i bare ni etniske provinser. De etniske konfliktene i landet har lenge vært en tikkende bombe. Med opprørernes framrykk og Abiys anti-tigrayske retorikk helt siden han kom til makta i 2018, er lunta til den etniske bomba tent. Nå frykter mange at Etiopia kan være på vei mot full borgerkrig og sannsynligvis en oppløsing av den etiopiske staten. En slik borgerkrig vil føre til ustabilitet langt utover Etiopias grenser og nabolandene. Etiopia ligger på Afrikas horn, området på den ene sida av Adengulfen – en vital vei for den internasjonale skipstrafikken.

Derfor kriger de

Den utløsende årsaken til krigen Abiy startet mot tigrayene i november i fjor, var tigrayske opprøreres angrep på en føderal militærbase i delstaten Tigray. Men de bakenforliggende årsakene til krigen er langt mer komplisert.

Sist TPLF militært nådde hovedstaden, var i 1991. TPLF hadde ledet det væpnede opprøret mot det militære Deng-regimet. TPLF gikk etter krigen sammen med tre andre etniske grupper og dannet koalisjonen EPRDF. Dagens statsminister Abiy Ahmed ledet Oromo People Democratic Organisation (OPDA). Abiy var altså en del av EPRDF-regimet fram til 2018. Selv om tigrayene utgjør bare 6 prosent av befolkningen, har TPLF hatt mest makt i landet.

Oromofolket, landets største etniske gruppe, følte seg ikke representert av Abiys OPDA.

Oromoene har lenge følt seg overkjørt og ignorert. Derfor hadde og har OLF og OLA langt mer støtte i Oromia – delstaten til oromofolket. I 2018 ledet oromoene et folkeopprør som brakte Abiy til makta. Tigrayene ble med ett spilt ut på sidelinja og mistet makta de hadde hatt siden 1991.

Samtidig begynte Abiy å framstå som noe annet enn EPRDF, selv om han og hans parti hadde vært en del av regimet.

Da han kom til makta i 2018, var budskapet klart: Det var tigrayske TPLF som sto bak alle overgrepene i perioden EPRDF hadde makta. Det skapte voldsomt sinne og stor frykt blant tigrayene, og TPLF trakk seg tilbake til sin etnisk-nasjonale kamp for Tigray – tigray-folkets delstat.

Da Klassekampen var i Etiopia i 2019, advarte flere aktivister mot Abiys bruk av etnisk retorikk mot tigrayene. Den tigrayiske aktivisten Kibrom Sibhatu uttalte i et intervju den gang at Abiy «selv gir næring til etniske konflikter».

«Et av slagordene hans er ‘Amhara og oromoene er ett folk’. Tigrayene ser at det dannes en front mot dem», sa Sibhatu i 2019.

Det forklarer oppløpet til borgerkrigen, da Tigray trosset valgutsettelsen nasjonalt og holdt egne provinsvalg i september i fjor. Tigrayene påsto at Abiy utsatte valget for å beholde makta. Abiy erklærte det tigrayske valget ugyldig. Få uker seinere gikk Abiy til krig mot provinsen.

Abiy i krysspress

Abiy hadde selv en far fra oromofolket og en mor fra amharafolket.

Han har oftest snakket om og til disse to gruppene, selv om han dannet Velstandspartiet i et forsøk på å skape et multietnisk parti og slik bygge en felles etiopisk identitet.

I 2018 satte han politiske fanger fri og kalte OLF og gruppas leder Dwed Ibsa hjem fra eksil i Eritrea. OLF hadde og har stor oppslutning blant oromoene, som forventet at Abiy skulle gi oromoene mer makt og mer autonomi – ikke minst fordi han kom til makta takket være et opprør ledet av oromoene.

«Vi gir Abiy en sjanse til å bygge en demokratisk stat som tilfredsstiller våre krav. Klarer han ikke det, kan vi ta til våpen igjen. Men vi ønsker ikke å gjøre det», sa Ibsa til Klassekampen i mars i 2019.

Mandag ble det bekreftet at Ibsas trussel var satt i verk, etter at OLF følte at Abiy hadde ignorert oromoenes krav om mer makt. Abiy hadde i stedet valgt en politisk linje som gjorde at TPLF så på ham som en eksistensiell trussel, samtidig som oromoene følte seg ignorert av makteliten igjen.

Abiy bygde Velstandspartiet i håp om å bygge en multietnisk etiopisk identitet. Det har han mislyktes med. I stedet har de etniske konfliktene fortsatt – og fordrevet flere millioner etiopiere.

Abiys verste feilskritt er likevel at han feilberegnet TPLFs militære evner da han valgte å gå til krig mot provinsen. Han bombet provinshovedstaden gjentatte ganger og er blitt anklagd for å sulte ut tigrayene i et forsøk på å tvinge TPLF i kne. Det har økt støtta til TPLF i regionen og ikke minst brakt dem sammen med OLF. Det kan koste både Abiy og Etiopia dyrt.