Du kan bla til neste sideBla med piltastene

I 1986 ble bare 9 prosent av norske masteroppgaver skrevet på engelsk. Nå nærmer andelen seg 50 prosent:

Studenter velger engelsk

BÅDE OG: Blindern-studentene Kristine Sandtrøen og Gabriela Lis mener fagfelt og tema må avgjøre hvorvidt akademikere skriver på norsk eller engelsk.

Nesten annenhver masteroppgave blir skrevet på engelsk. En fordel, mener student Kristine Sandtrøen.

– Jeg synes debatten om det norske fagspråkets plass i akademia ofte blir så polarisert, sier Kristine Sandtrøen, bachelorstudent ved Universitetet i Oslo.

Hittil i år er 45 prosent av alle innleverte mastergrader ved norske høyskoler og universiteter skrevet på engelsk. Det viser ferske tall fra forskningsdatabasen Nora.

Norskandelen har krøpet nedover jevnt og trutt de siste 35 årene: I 1986 lå den på 83 prosent, ifølge en rapport fra 2018.

Tendensen bekymrer ikke student Sandtrøen.

– Det er bare en fordel at så mange norske studenter skriver masteroppgaven sin på engelsk. Det viser jo at de er godt integrert i den internasjonale akademiske kulturen, sier hun.

Fra Polen til Oslo

I det siste har Klassekampen skrevet flere saker om situasjonen for det norske fagspråket i akademia. Flere universitetsansatte har advart mot en tiltakende «anglifisering» av både undervisning og forskning ved norske institusjoner.

Vi har møtt Kristine Sandtrøen og medstudent Gabriela Lis utenfor Universitetsbiblioteket på Blindern i Oslo for å høre deres syn på saken.

Lis kommer opprinnelig fra Polen, men har reist til Norge og Universitetet i Oslo for å ta en mastergrad i Peace and Conflict Studies.

Hun er noe mer lunken enn Sandtrøen til at norske masteroppgaver i større grad blir skrevet på engelsk.

– Det tar lang tid å lære seg og skrive en akademisk oppgave på et fremmedspråk, og det er svært få masteroppgaver som er akademisk banebrytende. Derfor tror jeg det er viktig at studentene lærer å skrive akademisk på et språk som de er fortrolig med og behersker, sier Lis og legger til:

– Skulle det vise seg å bli nødvendig, kan jo oppgaven bare oversettes til engelsk.

– Engelsk kan være enklere

Samtidig peker Gabriela Lis på flere faktorer som kan være medvirkende til at stadig flere studenter velger engelsk.

– Paradoksalt nok kan det for enkelte oppleves som enklere å skrive på engelsk enn på norsk. Det er fordi svært mye av pensum allerede er på engelsk. Det kan føre til at noen venner seg til å tenke på engelsk, i hvert fall faglig sett.

«Vi kommer ikke bort fra at internasjonaliseringen av norsk akademia er en gave»

KRISTINE SANDTRØEN, STUDENT

Kristine Sandtrøen er i ferd med å skrive en bacheloroppgave i faget Utviklingsstudier.

– Jeg skriver om norske kommuner. Dersom jeg skulle velge samme emne til en masteroppgave, tror jeg det ville vært helt naturlig å skrive på norsk, nettopp med tanke på temaet, sier hun.

For selv om Sandtrøen er positiv til engelske masteroppgaver, synes hun det er viktig at de som vil skrive norsk, får lov til å gjøre det.

– Det vil sørge for at vi får en nødvendig kontinuitet i det norske fagspråket.

– Vil ikke utviklingen kunne dele studentmassen inn i et A-lag og B-lag, hvor de mest ambisiøse skriver på engelsk?

– Jeg tror ikke studentenes ambisjoner er utslagsgivende for hvilket språk de skriver sin oppgave på. Dessuten må vi ikke glemme at mange studenter ikke har planer om å gjøre internasjonal akademisk karriere, sier Sandtrøen.

– Ingen vei utenom

I en rapport som kom tidligere i år, slås det fast at stadig færre emner ved norske universiteter og høyskoler har norsk som planlagt undervisningsspråk.

Både Kristine Sandtrøen og Gabriela Lis mener imidlertid at fagfeltet og problemstillingen må avgjøre om man underviser på engelsk eller norsk.

– Det må kunne gå an å kombinere norsk og engelsk både i undervisning og forskning. Vi kommer ikke bort fra at internasjonaliseringen av norsk akademia er en gave, sier Sandtrøen, som også er aktiv i Norsk studentorganisasjon.

«Det er viktig at studentene lærer å skrive akademisk på et språk de er fortrolig med»

GABRIELA LIS, STUDENT

– Er det realistisk å tro at vi skal klare å utvikle to ulike fagspråk parallelt?

– Jeg tror ikke det er noen vei utenom. Vi har allerede et solid norsk fagspråk som vi må verne om. Samtidig må vi sørge for at norsk forskning kan kommunisere med internasjonale miljøer, og da må vi også utvikle det engelske fagspråket, argumenterer Sandtrøen.

Lis sier at hun nok neppe ville studert i Norge om ikke undervisningen i hennes fagfelt foregikk på engelsk.

– Det tar lang tid å lære seg et nytt fremmedspråk, så det ville nok vært vanskelig. Derfor er jeg også glad for at norske universiteter har internasjonale programmer som gjør at studenter fra andre deler av verden kan komme hit og kaste lys over faglige problemstillinger fra sine ståsteder, sier Lis, som også mener at bruken av engelsk har bidratt til et mer mangfoldig akademisk miljø.

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production