Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Kildenær: Synne Corell viser at inndrivelsen av jødenes eiendom var en velordnet, byråkratisk prosess.

Det store ranet

AnmeldelseGeir Pollen30. oktober 2021

DISIPLINERT: På basis av grundige arkivstudier har Synne Corell skrevet en stor bok om plyndringen av jødisk eiendom i Norge. FOTO: SIGVE BREMER MEJDAL Sigve Bremer Mejdal

Synne Corell

Likvidasjonen. Historien om holocaust i Norge og jakten på jødenes eiendom

Sakprosa

Gyldendal 2021, 608 sider

I den årlige vrimmelen av nye norske bokutgivelser står Glømmeboka vanligvis igjen som den største vinneren. Unntakene bekrefter regelen, for eksempel Marte Michelets «Hva visste hjemmefronten?» og Berit Reisels «Hvor ble det av alt sammen? Plyndringen av jødene i Norge», for å holde oss til de siste par-tre årene. Mens Michelet rokker ved våre gjengse forestillinger om arrestasjonen og deportasjonen av nasjonens jøder, retter Reisel drepende kritikk mot den myndighetsstyrte prosessen som etter krigen skulle gi de få overlevende tilbake om ikke familien, så i hvert fall de materielle verdiene de mistet.

Prekært: Kan forfattarar skildre eit arbeidsliv dei knapt kjenner sjølve?

Eigne erfaringar

Nordisk rådMagnus Nilsson30. oktober 2021

NY JOBB: Anders Teglund jobba som sykkelbod i Foodora under pandemien – og har skrive bok om erfaringane han gjorde seg der. FOTO: MIKAEL GOTHAGE Mikael Gˆthage

Prekære tilstandar – usikre vilkår og låg løn – har blitt vanlegare på den svenske arbeidsmarknaden, og eit viktig tema i den svenske samtidslitteraturen. Kjende døme er Kristian Lundbergs roman «Yarden» (2009), som skildrar korleis det er å jobbe i eit bemanningsbyrå på hamna i Malmö, og Daria Bogdanskas serieroman «Lønsslaver» (2017), om innvandrarar som jobbar svart i restaurantbransjen i same by.

Det haster med forsvar mot nettgigantene.

Kulturkamp

KommentarElise Winterthun30. oktober 2021

I et intervju med danske Information reflekterer den franske forfatteren Virginie Despentes over hvordan internett og kapitalisme har utradert motkulturelle fellesskap. Det er utgangspunktet for trilogien om den middelaldrende Paris-rockeren Vernon Subutex: Platesjappa hans, et mangeårig samlingssted for byens musikere, går dunken i møte med digital strømming og finanskriser. Selv blir han hjemløs, og rundt ham er det gamle miljøet i oppløsning. Ikke er det vits i å bli sint, heller – for sinne og radikal protest, det har Facebook og ekstremhøyre overtatt.