Edvard Munch selv spiller på alle måter hovedrollen i de nøkterne visningsrommene i den nye museumsbygningen.
Rolf Stenersens gave kommer i bakgrunnen, og høyden og fasaden vil forbli kontroversielle, men Juan Herreros’ romløsninger gir Munchs kunst et egnet hjem.
Tegnet av det spanske arkitektkontoret Estudio Herreros
Man må oppholde seg mye i rulletrapp i det nye Munchmuseet. Men utstillingsrommene trappene transporterer gjestene opp til, er til gjengjeld det norsk kunstliv har håpet at skulle skjule seg bak den 58 meter høye fasadens for lengst utskjelte «autovern»: gode rom å stille ut kunst i – rom som lar verkene heller enn arkitekturen spille hovedrollen. Av de 13 etasjene i den spanske arkitekten Juan Herreros’ heller nøkterne bygning er syv satt av til visning av kunst. De inneholder rektangulære rom – i stil med at museet som helhet er satt sammen av ett liggende og ett stående rektangulært volum.
