Jeg rister på huet når noen forteller meg at jeg ikke kan ta meg ei ferieuke på Mallorca, «av hensyn til klimaet». Give me a break, sier jeg – begynn med å legge ned Nato og skrot alle F-35-flya. Det ville hatt betydning i klimaregnskapet. Men er klimaet på kloden i fare fordi jeg besøker den fantastiske katedralen i Palma? Niks.
Jeg har altså intet behov for å sette opp mitt personlige klimaregnskap – et regnskap jeg for øvrig kommer meget godt ut av. Jeg har ikke bil, reiser alltid kollektivt (når jeg ikke går) og tar som regel fly én gang i året – til jazzfestivalen i Molde. Ergo heier jeg på forslaget om å gi alle en tusenlapp i måneden, mot at CO2-avgiftene øker voldsomt.
Personlig vil jeg komme utrolig godt ut av dette regnskapet. I likhet med mesteparten av «vanlige folk» – i hvert fall de av oss som bor i en by.
F-35: Skrot alle flya! Lise Åserud
Men jeg heier også på lederen i Framtiden i våre hender, selv om jeg syns hennes personlige CO2-regnskap er tåpelig. Hvorfor? Fordi hennes forslag om «sikkerhetsbelte» i klimapolitikken er fornuftig. Vi skal redde vår skjøre klode. Men det kan ikke gjøres på basis av individuelle valg jeg og Anja Bakken Riise gjør. Det fins regler for hvordan vi oppfører oss i trafikken – regler vi alle forholder oss stil, fordi regelverket synes fornuftig. Hvorfor i all verden fins det ikke regler for hvordan vi forholder oss til klimaet? Sikkerhetsbeltet i klimapolitikken skal påbys, men det må gjøres gjennom at de som regjerer systemet får opp farta.
Viktigst i denne sammenhengen: Få krigsindustrien inn i klimaregnskapet! Da vil vi få se det, svart på hvitt, at det militærindustrielle kompleks er klimaverstingen – by far!
«Det er bare folk som tjener altfor mye, som ikke forstår hva ‘vanlige folk’ betyr»
For hver dag som går, forundrer det meg stadig mer at fornuftige mennesker som Anja Bakken Riise ikke tar tak i dette. Sett militærvesenet til veggs! Så er mye gjort.
Er det vanskelig å forstå hva begrepet «vanlige folk» betyr? Selvfølgelig er det ikke det. Alle vanlige folk forstår dette. Det er bare folk som tjener altfor mye, som ikke forstår hva «vanlige folk» betyr. Det handler ikke om at folk flest har ti tær og ti fingre. Det handler om at vanlige folk lever vanlige liv. Det er trøblete at strømregninga plutselig blir dobbelt så stor, at renta går opp og at byrådet aldri greier å få ned prisen på T-banen.
Dette skjønner du hvis du befinner deg i kategorien «vanlige folk». Som de fleste av oss gjør. Hvis du tjener godt og vel én million kroner og jobber i VG, fortoner dette seg helt annerledes. Da veit du nemlig ikke hvilke liv vanlige folk lever. Anse dette gjerne som et lite tips til lønnsadelen i LO.
Bør vi kvitte oss med kjønnsbestemte titler som for eksempel sysselmann? Jeg kjenner at jeg er sånn måtelig interessert. Er det ikke fint med morsmål? Eller jordmor? Og jeg elsker ordet skuespillerinne! Kjersti Holmen var en av mine favoritter blant skuespillerinnene. Love!
PRESS: Folk demonstrerer mot kraftig økende strømpriser i Granada 19. september. Spania og andre land trygler forgjeves EU om å innføre tiltak for å få strømkrisa under kontroll.
FOTO: JORGE GUERRERO, AFP/NTB JORGE GUERRERO
Torsdag møttes EU-ledere i et toppmøte der de galopperende gass- og strømprisene over hele kontinentet sto på dagsordenen.
Etter en periode med lave strømpriser under nedstengningene som følge av koronapandemien, har etterspørselen skutt til værs de siste månedene. Markedet sliter med å møte etterspørselen etter strøm, og europeere går en kald og svindyr vinter i møte.
Samtidig er EU-landene dypt uenige om hva unionen skal foreta seg, hvis noe.
Nasjonale tiltak
I mange land har krisa pågått en god stund: Allerede i august var spanjolers strømregning 35 prosent dyrere sammenlignet med samme måned i fjor. Siden har prisene fortsatt å øke.
Etter press fra borgere i harnisk har regjeringen i Spania og flere andre EU-land sett seg nødt til å innføre lokale tiltak – alt fra omfordeling av strømselskapenes profitt til skattekutt og utsatt betaling. Italias regjering har blant annet vedtatt å innføre skattekutt for å begrense skadeomfanget av prisstigningen. I tillegg skal systemkostnader fjernes fra strømprisen for familier og mindre bedrifter og fra gassprisen for alle.
Ifølge Italias statsminister Mario Draghi ville gass- og strømprisene i landet økt med henholdsvis 30 og 40 prosent i neste kvartal uten innblanding fra myndighetene.
Tiltakene anslås å koste den italienske staten rundt 30 milliarder kroner.
Også Hellas og Frankrike har innført nasjonale tiltak for å begrense krisa. Landene enes imidlertid om at nasjonale tiltak ikke er nok og har i forkant av denne ukas toppmøte bedt EU om å innføre drastiske regulerende tiltak.
Ingen hjelp å få
Men til tross for press fra noen medlemsland viser EU-kommisjonen liten vilje til å innføre radikale fellestiltak.
Kommisjonen la i forrige uke heller fram en «verktøykasse» – en rekke forslag til tiltak som medlemslandene oppfordres til å benytte seg av.
Spanske myndigheter er svært misfornøyde med kommisjonens mangel på handling. Ifølge landets minister for økologisk omstilling Teresa Ribera anerkjenner ikke EU-kommisjonen «den eksepsjonelle karakteren til situasjonen vi står i».
Spanske diplomater har ifølge Politico drevet lobbyvirksomhet på spreng den siste uka for å få flere land til å stille seg bak et krav om å reformere det europeiske spotmarkedet. Frankrike og Portugal skal ha uttrykt støtte til forslaget.
Krisas tidsperspektiv
Ikke bare er EU-landene uenige i om krisa krever felles løsninger eller ei. De strides også om hvorvidt løsningene bør være kortsiktige eller langsiktige.
EU-kommisjonen anslår at prisene vil stabiliseres på et lavere nivå innen april 2022. Det er det imidlertid flere land som har liten tro på.
Den spanske regjeringen kaller energiprisøkningen en av de viktigste sakene EU nå behandler og mener krisa vil vare og at den derfor krever langsiktige løsninger.
Andre land, som Tyskland, Nederland og Belgia, er på sin side skeptiske til inngripende reguleringer i møte med det de ser på som en kortvarig krise.
«Medlemslandene er veldig splittet», sier en EU-diplomat til Reuters.
«Det er ingen felles visjoner for hvilke handlinger som bør settes i verk, unntatt å følge verktøykassa og ty til nasjonale tiltak for å hjelpe sårbare innbyggere. Utenom det er det absolutt ingen enighet», fortsetter diplomaten.
I Russlands hender
Europa er i stor grad avhengig av gass fra Russland, som står for en tredel av Europas gassforsyninger.
Leveransene fra den russiske olje- og gassgiganten Gazprom er imidlertid ikke nok til å dekke den økende etterspørselen, og i motsetning til tidligere år viser Russland lite initiativ til å øke tilførselen.
Det spekuleres i om Russland drøyer å komme til unnsetning for å presse fram endelig godkjenning av Den nordeuropeiske gassledningen, Nord Stream 2, som skal frakte gass til Europa via Østersjøen.
«Den aktuelle situasjonen skyldes vårt overforbruk av fossilt brennstoff»
— URSULA VON DER LEYEN,LEDER I EU-KOMMISJONEN
Manglende vilje til å øke tilførselen kan imidlertid få uønsket effekt for Russland.
«Mens Gazprom har respektert sine langsiktige kontrakter med oss, reagerte de ikke på høyere etterspørsel som de har gjort tidligere år», sa kommisjonsleder Ursula von der Leyen denne uka, ifølge Politico. Hun la til at dette sannsynligvis vil motivere EU til å øke innsatsen for å «akselerere investeringer i fornybar energi».
Gir klimapolitikk skylda
Også på spørsmålet om overgangen til fornybar energi har intern uenighet kommet til overflata de siste dagene.
Mens EU-kommisjonen, Tyskland og flere nordiske land mener økende og flyktige gasspriser burde sette fart på Europas skifte til fornybar energi, ba Polen denne uka om å justere eller utsette de planlagte klimatiltakene.
Både Polen og Ungarn gir det grønne skiftet skylda for de høye strømprisene. I et radiointervju la Ungarns president Viktor Orbán skylda på «byråkratene i Brussel» som «øker prisene på ikke-fornybar energi».
Denne kritikken avviser von der Leyen tvert.
«La det vært klinkende klart: Den aktuelle situasjonen skyldes vårt overforbruk av fossilt brennstoff. Mens gassprisene har skutt i været, har prisen på fornybar energi holdt seg stabil. Omlegging i grønnere retning fører til Europas energiuavhengighet», sa hun tidligere denne uka, ifølge NTB.
Onsdag gjorde diplomater fra land som Tyskland, Danmark, Nederland og Sverige det klart at de vil motvirke alle tiltak som kan undergrave EUs klimapolitikk.
Ingen konklusjon
Etter framleggelsen av «verktøykassa» kritiseres Europakommisjonen av noen for tomme ord og manglende handlekraft.
Likevel kommer de kritikerne i møte på ett punkt: De lover å vurdere et forslag om å få på plass et system for felles europeisk oppkjøp og lagring av gass. Forslaget ble lagt fram av Hellas, Italia og Spania.
Også dette forslaget har imidlertid motstandere som mener at felles oppkjøp og lagring av gass byr på omfattende tekniske utfordringer og enorme kostnader.
Det er ikke ventet noen konklusjon under torsdagens samtaler om økende europeiske strømpriser. Trolig vil saken sendes videre til EUs energiministres hastemøte 26. oktober.
Generaler driver skremsels- propaganda på sosiale medier:
Lasse Karner, Information
KUPPET: I februar i år grep militæret makten i Myanmar, og siden har vold blitt hverdag i landet. Bildet viser en demonstrant som søker tilflukt bak en søppelkasse 8. mars. På plakaten ser vi general Min Aung Hlaing. Det røde krysset over taler sitt tydelige språk. FOTO: STR, AFP/NTB STR
Åtte måneder etter militærkuppet i Myanmar er situasjonen i landet mer kaotisk og voldelig enn noen gang. Hver uke havner nye skrekkhistorier på sosiale medier før de sluses videre ut i nyhetsstrømmen og resten av verden. Dødelige sammenstøt mellom væpnede motstandsgrupper og militæret har blitt en del av hverdagen. Juntaen svarer på motstanden med brenning av hele landsbyer og overgrep mot sivile.
De anklages også for brutale massehenrettelser.
Mange vitnemål deles på nettet. Unge burmesere bruker de midlene de har for å underminere kuppmakernes grep om makten. Men regimet har over et halvt århundres erfaring med å bekjempe opprørsgrupper med militære midler, og de er fullstendig klar over betydningen av propaganda og informasjonskontroll. Begge parter forsøker å kontrollere fortellingen om landet for å vinne sympati nasjonalt og globalt.
Skaper splid
Hvordan de har gjort det, er utgangspunktet for en ny rapport med tittelen «Social media in Myanmar after the coup: Familiar currents and uncharted waters».
Den starter med å slå fast hvor viktig informasjonskrigen er for partene. Demokratibevegelsen forsøker å skape en nasjonal motstandsbevegelse og samtidig skape splid og usikkerhet i fiendens rekker. Tross overlegen militær styrke kan ikke juntaen slå ned motstanden uten å samle flere innbyggere bak seg.
Rapporten avdekker de promilitære gruppenes strategi og metoder på nettet. Den er basert på seks måneders overvåking av omkring 300 promilitære grupper og profiler på sosiale medier som Facebook, Twitter og Tiktok.
Det har ikke vært noen enkel oppgave, forklarer rapportens hovedforfatter.
Han foretrekker av sikkerhetsgrunner å ikke få sitt virkelige navn i avisa. Heller ikke organisasjonen bak utgivelsen ønsker å stå fram. Kartleggingen har hovedsakelig funnet sted på Facebook, som er den mest populære plattformen i Myanmar. Men i forlengelse av kuppet begynte Facebook å føre strengere kontroll med innholdet i landet og stenge kontoer som spredte flest hatefulle og usanne kommentarer.
Det gjorde det vanskeligere å skape et overblikk over metoder og trender i den promilitære leiren, siden mange av diskusjonene flyttet seg til private grupper. Det har forsterket en dynamikk der meninger deles i lukkede forumer og ikke inngår i en felles debatt. Resultatet er såkalte ekkokamre og en ytterligere polarisering av et samfunn som allerede er delt mellom støttespillere og motstandere av militæret.
«De hører ikke hverandre, og den ene gruppa synes holdningene i den andre er helt uakseptable», skriver forfatteren av rapporten.
Men det er regimets støttespillere som er mest påvirket.
«Det er stadig færre som er i tvil om de støtter militæret eller ikke. Jeg tror også det er færre som aktivt støtter militæret».
Desinformasjon
Med tida har det blitt stadig vanskeligere for juntaen å opprettholde den opprinnelige forklaringen på at et kupp var nødvendig. Det var at den sivile regjeringen under Aung San Suu Kyis ledelse hadde begått valgfusk og ikke var i stand til å lede landet. Derfor måtte generalene ta over og få orden på situasjonen og redde nasjonen. Men de har ikke lagt fram beviser for påstanden om valgfusk, og at militæret skulle være bedre egnet til å lede landet, er det lite som tyder på.
Prisen på bensin er doblet siden kuppet. Det er ikke mulig å ta ut penger i banken, og store deler av industrien og offentlig sektor er lammet av streiker.
FN kan fortelle at Myanmar ikke har opplevd lignende fattigdom de siste 20 årene. Siden kuppet 1. februar har antallet innbyggere som trenger nødhjelp, blitt tredoblet. Det gjelder nå tre millioner mennesker.
I tillegg kommer den omfattende og kyniske bruken av vold. Minst 1100 personer har mistet livet, ifølge Assistance Association of Political Prisoners. Sannsynligvis er tallet langt høyere. Og mange av de omkomne er sivile.
– Så selv om man reint politisk ikke liker liberale demokratiske verdier og går inn for en strengere tolkning av burmesisk kultur og nasjonalisme, er det opplagt at militæret ikke har sørget for kontroll og stabilitet, forklarer forfatteren av rapporten til Information.
Bidrar til islamofobi
Mye av innholdet som støtter juntaen, blir delt av soldater og familiemedlemmene deres og av en kjerne av etniske burmanere som er enige med juntaens etnonasjonalistiske grunntanke om at Myanmar bør ledes av buddhistiske burmanere. Akkurat hvor mange soldater militæret rår over, er usikkert, men det er trolig mellom 350.000 og en halv million.
Hoveddelen av den propagandaen og desinformasjonen som blir delt i landet, er tiltenkt den samme gruppa. Så når militærets medier og personer med sympati for regimet deler bilder og budskap, er målet ofte å holde kampånden oppe hos en liten gruppe av befolkningen som har mye å tape hvis regimet kollapser.
Disse mediene framstiller også general Min Aung Hlaing og resten av den militære ledelsen i et positivt lys, mens demokratibevegelsen blir stemplet som terrorister som har blitt lurt til å ofre livet for en feilslått sak. I andre tilfeller er det rein desinformasjon.
De oppdiktede historiene spiller ofte på de rasemessige og religiøse spenningene i Myanmar. Det gjelder for eksempel påstander om at den muslimske protestlederen og studentaktivisten Wai Moe Naing skulle være medlem av en muslimsk separatistbevegelse, og at han holder burmanerkvinner fanget i kjelleren sin. Å nøre opp under islamofobi og fremmedfrykt for å mobilisere støtte i et av verdens etnisk mest fragmenterte land er en framgangsmåte militæret har brukt i tiår.
Politistaten er tilbake
Militæret bruker også skremselspropaganda. Den er rettet mot demonstrantene og familiemedlemmene deres. Det er vanlig å dele bilder med forslåtte fanger eller lister med detaljerte personopplysninger om hvem som har blitt arrestert og hvem som har fått fengselsstraffer. Målet er å skremme motstandsbevegelsen. Siden kuppet har det blitt mer offentliggjøring av overgrep og tortur.
– Sammenlignet med i mars er jeg mindre påvirket nå når jeg ser bilder av drepte på sosiale medier, forteller forfatteren av rapporten.
– I vår var det sjokkerende på en helt annen måte.
Han er i dag bosatt utenfor Myanmar, men vokste opp i landet forrige gang militæret satt ved makten.
– Da jeg vokste opp på 1990-tallet, var Myanmar en totalitær politistat der frykten var overalt. Men de siste ti årene forandret landet seg gradvis til det bedre. Så selv for min generasjon var militærregimet noe vi hadde lagt bak oss. Det føles som å gjennomleve fortidas traumer på ny, forklarer han.
For den yngre generasjonen i Myanmar er kontrasten enda større.
– De unge har ikke de samme minnene om hva det vil si å leve under et militærdiktatur. De er veldig idealistiske og nærmest fryktløse. De gir ikke opp.
