Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Tre av landets største kulturvirksomheter betalte til sammen 140 millioner mindre i pensjon i fjor enn i 2015:

Scener sparer millioner

OPPRØRT: Ytterligere 80 ansatte ved Nationaltheatret ble i går tatt ut i streik. Mari Røsjø, leder i Fagforbundet Teater og Scene, synes arbeidsgiversida skylder arbeidstakerne å gå over til hybridpensjon.

Fagforeningene gikk med på et midlertidig bytte av pensjonsordning i 2016. Det har kulturscenene spart hundrevis av millioner kroner på.

I 2015 var flere av orkester-, opera- og teaterscenene i økonomisk krise. Årsaken var høye pensjonskostnader. Kulturscenene hadde på den tida ytelsespensjon, som ga de ansatte 66 prosent av lønna i pensjon.

Med økte lønninger og dårlig avkastning på pensjonsfondene var ordningen med ytelsespensjon svært ugunstig for institusjonene.

«Vi var i en kritisk økonomisk situasjon med galopperende pensjonskostnader», skriver Kenneth Fredstie, kommunikasjonsdirektør ved Den Norske Opera og Ballett.

Ved Operaen brukte de i 2015 175 millioner kroner totalt på pensjonskostnader. I 2016 ble fagforeningene enige med arbeidsgiversida om midlertidig å gå over til innskuddspensjon.

Tall Klassekampen har hentet ut fra årsrapportene til Operaen, Nationaltheatret og Det Norske Teatret, viser at kulturscenene har spart store summer på pensjonsendringen.

I 2020 brukte Operaen 54 millioner kroner på pensjon, nesten 120 millioner mindre enn i 2015.

– Vi har vært rause

Pensjonskostnadene ved Operaen har altså gått kraftig ned etter at de gikk over til innskuddspensjon. Fagforeningene ble enige om den midlertidige ordningen, med betingelse om at partene seinere skulle komme fram til en «livslang og kjønnsnøytral» pensjonsordning.

Nå ønsker fagforeningene seg hybridpensjon, mens arbeidsgiverforeningen Spekter vil beholde dagens ordning.

Mari Røsjø, leder i Fagforbundet Teater og Scene, mener arbeidsgiversida burde kommet dem i møte, slik fagforeningene gjorde for dem i 2016.

– Jeg synes medlemmene våre og vi i fagforeningene har vært veldig rause med arbeidsgiverne. I 2016 strakte vi oss langt for å imøtekomme utfordringene de hadde, sier hun.

Uenighetene har ført til streik i snart sju uker. Nesten 900 kulturarbeidere streiker. Det Norske Teatret er blant virksomhetene der flest er tatt ut i streik. I 2015 var teaterets brutto pensjonskostnader på 18 millioner kroner. I fjor var samme sum 6 millioner.

Frykter ny pensjonsordning

Mari Røsjø i Fagforbundet Teater og Scene mener at de store summene kulturinstitusjonene har spart på byttet fra ytelsespensjon, viser hvor langt arbeidstakerne har strukket seg for å imøtekomme Spekter og medlemmene deres.

– Og nå viser de null forståelse tilbake og kaster oss ut i en streik, sier hun.

Kenneth Fredstie i Operaen skriver at kravene fagforeningene stiller i streiken, igjen vil øke usikkerheten til framtidige pensjonskostnader.

«Operaen har fortsatt betydelig negativ egenkapital», skriver han – og legger til at arbeidsgiversida og Spekter de siste ukene har gjort det klart at de er villig til å strekke seg langt for å finne løsninger. Det er Mari Røsjø i Fagforbundet uenig i.

– Vi er den eneste parten som har strukket seg siden 2016, sier hun.

Sparte allerede mye i 2016

I går ble streiken trappet opp. Da ble ytterligere 80 ansatte ved Nationaltheatret tatt ut i streik.

Teateret brukte i 2015 20 millioner kroner på pensjonskostnader. Allerede året etter, da virksomheten hadde byttet fra ytelsespensjon til innskuddspensjon, så man en endring i årsresultatet.

I Nationaltheatrets årsrapport for 2016 skriver de følgende om pensjonsendringen:

«Teatrets regnskap for 2016 er sterkt preget av engangseffekter som følge av overgangen fra ytelsespensjon til innskuddspensjon. Regnskaps- resultatet ble derfor styrket positivt med 32,6 millioner kroner».

Også de fire neste årene har pensjonskostnadene vært mye lavere enn da teatret hadde ytelsespensjon.

I 2020 var pensjonskostnadene på 13 millioner, 7 millioner mindre enn i 2015.

Lise Olsen, nestleder i LO Stat, mener pensjonsbesparelsene viser at arbeidstakerne har vært mer villig til å samarbeide med arbeidsgiverne enn det Spekter nå viser.

– I 2016 ga vi dem en utstrakt hånd. Vi gikk med på en midlertidig ordning. Og samtidig lovet de at vi skulle ha en felles målsetting om å etablere en livslang og kjønnsnøytral tjenestepensjon, sier hun.

Olsen er skuffet over at arbeidsgiversida nå nekter å bytte fra innskuddspensjon.

– Og jeg ser ikke helt hvorfor. Hybridpensjon koster dem bare litt over 1 prosent mer enn innskuddspensjon.

Spekter er uenig med LO

Arbeidsgiverforeningen Spekter er uenig i premisset til LO Stat. Ingvild Dahl Dørnes, kommunikasjonssjef i Spekter, skriver i en e-post til Klassekampen at både LO og kulturvirksomhetene i 2016 var enige om at ordningen med ytelsespensjon ikke kunne fortsette.

«Den innebar at våre medlemsvirksomheter var i en kritisk økonomisk situasjon. Spekters medlemmer vil ikke innføre den pensjonsordningen LO streiker for, fordi den vil gi de samme økonomiske utfordringene igjen», skriver Dørnes.

Ingvild Dahl Dørnes

Spekter mener innskuddspensjon er den mest forutsigbare ordningen for virksomhetene. Dørnes skriver at den også gir de ansatte mest pensjon for pengene. Olsen i LO mener fagforeningene har gjort mye for å imøtekomme Spekter når det gjelder hybridordningen, mens Dørnes skriver at de savner nettopp dette fra LO.

«Vi har siden forrige mekling vært tydelig på at vi er innstilt på å komme de streikende i møte og finne en mellomløsning, men da må også LO være interessert i å flytte noe på sine posisjoner og møte oss til nye samtaler. Vi må bare konstatere at LO ikke ønsker dette», skriver hun.

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production