«Det ublide landet»

Gunnhild Røthe, Religionshistoriker

UREGJERLIGE KREFTER: I sagalitteraturen er naturen en trussel snarere enn en alliert. Her «Vannet flommet som en foss imot kong Knuts skip og folk», av Halfdan Egedius, en illustrasjon i «Olav den Helliges Saga» i Snorre Sturlason Kongesagaer (1899).

Vi finner få naturskildringer i sagalitteraturen. Der de forekommer, er det for å signalisere personlige følelser eller dramatiske hendelser, ikke skildring av naturen som estetisk fenomen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Ad fontesKringla Heimsins

Eddadiktet Vavtrudnesmål er formet som konkurranse i kosmisk kunnskap mellom Odin og den kloke jotnen Vavtrudne. Jotnen taper konkurransen da han umulig kan vite hva Odin hvisket i øret på den døde sønnen Balder. Da Odin spør om det finnes folk etter at fimbulvinteren har gått sin gang over verden, svarer Vavtrudne: «Liv og Livtrase de skal løyne seg begge i Hoddmimes holt; morgendogg er all den maten de eier; de blir opphav til nye ætter.»

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Kronikk

Oversettelse og ideologi

Norske forfattere er i harnisk over amerikansk ‘sensur’. Men oversettelser har alltid vært politiske.

Ida Hove Solberg, kritiker, gjendikter og Ph.D. i oversettelsesvitenskap og Erlend Wichne, doktorgradsstipendiat i oversettelsesvitenskap ved Universitetet i Agder

ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS, KNUTLVAS@GMAIL.COM

I Klassekampen 14. og 15. oktober kan vi lese at norske forfattere «frykter politisk rødpenn» når de oversettes. Utgangspunktet er at Per Petterson ble anmoda om å gjøre endringer i teksten sin da den skulle gjøres tilgjengelig for et amerikansk publikum. Dagens rådende oversettelsesideologi har med andre ord som resultat at forlag spør forfattere om godkjenning av endringer. Trofastheten veier tyngre enn hensynet til såra sinn.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn