«Mata hari» kalles de gjerne, populærkulturens kvinnelige, forførende spioner. Men den aller første var helt ekte – nederlandske Margaretha Geertruida Zelle. 15. oktober i 1917 ble hun henrettet av franske myndigheter etter å ha blitt funnet skyldig i spionvirksomhet.
Klimaet for faget til årets nobelprisvinnere har ikke alltid vært like godt.
Komplekst kaos
Årets nobelpris i fysikk går til Syukuro Manabe og Klaus Hasselmann for deres banebrytende arbeid med å modellere og forutsi klimaet på jorda. Dette er en svært viktig anerkjennelse av klimavitenskapen, og noe jeg egentlig ikke hadde forventet. Det finnes nemlig ingen nobelpris for geofag. Prisen for fysikk har tradisjonelt gått til forskning på subatomære partikler eller stråling, en gang iblant astronomi eller en teknologisk oppfinnelse. Men geofagene er noe man stort sett har ignorert. Hva fikk nobelkomiteen til å berømme klimavitenskapen denne gangen?
Stefan Sundström, Anna Blix, Frans-Jan Parmentier, Lene Liebe Delsett og Kathrine Kinn skriver om natur, miljø og landbruk i Klassekampen hver fredag.