Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Biblioteksjefene i Kristiansand, Stavanger og Tromsø har ikke råd til å kjøpe inn nok digitale lydbøker:

Roper ut om for lite lyd

SPRENGT BUDSJETT: Biblioteksjef Anne Kristin Undlien i Kristiansand opplever at stadig flere ønsker å låne digitale lydbøker. Stramme budsjett og en dyr utlånsmodell gjør at hun sliter med å møte etterspørselen.

Flere biblioteksjefer melder om lydbok-trøbbel. Lisensene er for dyre til at de kan holde tritt med etterspørselen.

– Vi har mottatt noen stønn fra brukerne våre om hvor dårlig tilbudet på e-lydbøker er, sier Anne Kristin Undlien, biblioteksjef i Kristiansand.

Lørdag skrev Klassekampen om Oslo-biblioteket Deichman, som varslet om mangelfullt utvalg av e-lydbøker. Biblioteket tilbyr for tida bare tolv romaner og noveller fra norske forfattere. Flere biblioteksjefer slutter seg nå til kravet om at noe må skje.

– Mitt inntrykk er at alle bibliotekene sliter med dette. Dagens system er altfor dyrt. Jeg opplever at forlagene holder tilbake og er redde for å miste markedsandeler, sier Undlien.

Hun forteller at etterspørselen etter e-lydbøker er økende, men at Kristiansand-bibliotekene har liten mulighet til å gi brukerne det de ønsker.

Med dagens ordning må bibliotekene betale en fast sum for hvert eneste utlån.

– Det eneste grepet vi kan gjøre, er å omdisponere mediebudsjettet. Vi kjøper inn mindre på papir og mer digitalt, men dette er langt fra nok.

– Hvorfor er det viktig for dere å ha et bredt utvalg av e-lydbøker?

– Fordi litteraturen må være tilgjengelig hos oss dersom vi skal være folkeopplyser og drive leseopplæring. Dersom vi ikke er dagsaktuelle, blir vi museum, sier Undlien.

– Demokratisk problem

Også i Tromsø og Stavanger opplever biblioteksjefene etterspørsel etter e-lydbøker de ikke har råd til å låne ut.

– Vi har veldig stor etterspørsel og veldig dårlig tilbud, konkluderer Mona Magnussen, biblioteksjef i Tromsø.

Hun mener det er problematisk på flere måter.

– Det er et demokratisk problem at vi ikke tilbyr formatet som litteraturen kommer i. Det er nasjonalt anliggende, og jeg håper politikerne tar tak i saken.

Ved starten av koronakrisa i 2020 bevilget regjeringen 20 millioner kroner til innkjøp av e-bøker til folkebibliotek. Dette skulle sikre befolkningen tilgang til bibliotektjenester når bibliotekene ble stengt.

Magnussen forteller at bevilgningen førte til at e-lydbok-tilbudet kom opp et akseptabelt nivå.

– Vi opplevde også en vanvittig øking i utlånet. Det betyr at brukerne våre ønsker dette tilbudet, sier hun.

Rammer dem med minst

Magnussen peker på at det dårlige utvalget fører til mye kø på e-lydbøkene som tilbys.

– Tilbudet er såpass dårlig at de som har råd, heller kjøper abonnement hos en strømmetjeneste. Dagens mangel på e-lydbøker hos bibliotekene går først og fremst ut over dem som ikke har råd til andre alternativ.

I Stavanger har Sølvberget bibliotek så langt i år brukt 580.000 kroner på e-lydbøker. Det tilsvarer nesten 14 prosent av bibliotekets mediebudsjett.

– Dagens ordning er veldig dyr for oss. Vi skulle så gjerne hatt mer digitalt materiale, særlig for barn og unge, sier biblioteksjef i Stavanger, Anne Torill Stensberg.

– Hvordan mener du at tilbudet bør se ut? Bør bibliotekene tilby det meste av det som finnes av e-lydbøker for utlån?

– Jeg tenker det må være en god bredde i tilbudet. Jeg respekterer at forlagene og forfatterne skal tjene penger, men det må være mulig å kombinere dette med at vi får en bedre ordning hos bibliotekene.

E-lydbøkene som bibliotekene låner ut, formidles gjennom Biblioteksentralen og Bokbasen.

Kristin Lande, kommunikasjonssjef for Biblioteksentralen, forteller at det tidligere har vært et problem at flere forlag ikke har ønsket å selge sine e-lydbøker til bibliotek.

– Situasjonen har bedret seg nå, men vi mener det er veldig uheldig at ikke alt som finnes på norsk av lydbøker, kan kjøpes av bibliotek, slik det er for trykte bøker, sier Lande.

– Fortsatt er det slik at forlag og forfattere selv kan velge om de vil gjøre e-lydbøkene sin tilgjengelige for bibliotekene, og vi ser at noe blir holdt tilbake, sier hun.

Lande stiller seg bak biblioteksjefenes bekymring om at dagens modell er for dyr, men påpeker samtidig at det nylig kom en endring som gjør at utlånet ikke blir registrert, dersom brukeren lytter til mindre enn 10 prosent av e-lydboka.

– Det er en klar forbedring som merkes på budsjettene.

Forleggerne vil ha fakta på bordet

Det var i juni i fjor at Forleggerforeningen ga tommel opp til en økonomisk modell som skulle tilrettelegge for utlån av lydbøker gjennom app.

Modellen er uforpliktende, og det er opp til forlag og bibliotek å lande egne avtaler.

Bjørgulv Vinje Borgundvaag, samfunns- og myndighetskontakt i Forleggerforeningen, synes det er vanskelig å ta stilling til biblioteksjefenes uttalelser, som at den foreslåtte modellen viser seg å være for dyr.

– Jeg savner statistikker som kan gi et faktagrunnlag for den vurderingen. Hvordan er bruken av ulike typer medier i bibliotek? Hvordan fordeler innkjøpsbudsjettene seg på format? Vi har ikke sett noen statistikker på dette, sier Borgundvaag, som samtidig understreker at Forleggerforeningen setter stor pris på bibliotekenes arbeid for å fremme lesing og litteratur.

Bjørgulv Vinje Borgundvaag

– Flere biblioteksjefer gir uttrykk for at de ønsker å tilby et bredt utvalg av e-lydbøker. Hva tenker Forleggerforeningen om dette?

– Jeg mener det er altfor tidlig å konkludere. Vi må se på helheten i bruken av ulike format og se dette opp mot økonomien, slik at forlag og opphaverne sikrer inntektene for å kunne fortsette å tilby litteratur som har bredde, mangfold og kvalitet, sier Borgundvaag.

Denne uka skal Nasjonalbiblioteket i gang med en evaluering av bibliotekenes ordninger for e-bøker og lydbøker. Borgundvaag ser fram til resultatet.

– Vi er selvsagt konstruktive til alt samarbeid med bibliotekene, men må ha mest mulig fakta på bordet for å få på plass løsninger som er bærekraftige for alle parter.

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production