KrF en drøy måned unna det ekstraordinære landsmøtet som skal finne avtroppende partileder Kjell Ingolf Ropstads erstatter.

Selv om flere navn har vært oppe, later det til å være en oppfatning i partiet at KrFs leder må sitte på Stortinget.

Fylkeslagene som har offentliggjort sine innspill til valgkomiteen, har pekt på partiets to stortingsrepresentanter ved siden av Ropstad: første nestleder Olaug Bollestad og Dag-Inge Ulstein.

Men Nordland KrF, fylkeslaget til andre nestleder Ingelin Noresjø, peker på nettopp Noresjø som sin foretrukne kandidat.

– Jeg synes først og fremst det er hyggelig at mitt hjemfylke peker på meg. Det er en stor tillitserklæring. Og så oppfatter jeg forslaget, selv om jeg har sagt at jeg egentlig ikke er kandidat til å bli leder, som at de vil at valgkomiteen skal stille meg det spørsmålet, sier Noresjø.

– Hva vil du da svare valgkomiteen?

– Jeg tenker at akkurat i dag så skal jeg bare si at det er hyggelig å bli pekt på, men jeg har sagt det jeg har sagt, og sånn sett er jeg ikke kandidat, sier hun.

Samtidig mener hun at partiet gjør en feil dersom det avviser kandidater som ikke har plass på Stortinget.

Ikke tid til strid

– I samme åndedrag som jeg sier at jeg ikke er kandidat, så vil jeg også si at jeg mener partiet må vurdere å ha en leder utenfor Stortinget, og at vi ikke låser de posisjonene for tidlig, sier Noresjø og utdyper:

– Hvis det skal være sånn at det bare er stortingsrepresentanter som er aktuelle som partiledere, så må man også tenke langt fram i tid. Vil andre deler av landet som ikke har en stortingsrepresentant, særlig i den situasjonen vi er i nå, aldri få en kandidat fra sitt fylke som partileder? spør hun.

Hun gjør det samtidig helt klart: Den kandidaten valgkomiteen peker på, uansett hvem, må få partiets fulle oppslutning.

– Vi har verken tid eller råd til en opprivende lederstrid.

Noresjø mener at situasjonen partiet er i, med bare tre stortingsrepresentanter, forsterker poenget om å legge bort prinsippet om at partilederen må sitte på Stortinget.

Om prinsippet legges til grunn, tvinges partiet til å velge mellom bare to kandidater, Bollestad og Ulstein. Disse to, i tillegg til Ropstad, representerer også fylkene der partiet har best fotfeste, Rogaland, Hordaland og Agder.

En partileder utenfor Stortinget kan likevel følge de politiske prosessene på Stortinget tett og samtidig ha mulighet til å reise rundt i landet og bygge opp partiet igjen, mener hun.

Ikke lenger landsdekkende

Standpunktet bygger også på at KrF i ti av landets fylker har en snittoppslutning på bare 2 prosent.

– Da nytter det ikke å bygge videre der vi allerede er sterke, i Agder, Rogaland, på Vestlandet og til dels Møre og Romsdal. Vi må ha en politikk og personer som fronter politikken, som oppfattes som så relevante at langt flere enn to prosent i disse fylkene vil stemme KrF. Vi har en reell utfordring. Vi må gjøre noe med politikken vår, og vi må gjøre noe med måten vi fronter politikken på.

– Hva må gjøres med politikken?

– Jeg mener vi har veldig god politikk. Programmet vårt er kjempegodt, men jeg tror mange velgere likevel oppfatter oss som for smale. Vi oppleves, tror jeg, av mange velgere som en raritet i norsk politikk. Og det er veldig trist. Vi blir litt for spesielle for mange.

– Hva er årsaken, tror du?

– Jeg har ikke tenkt til å gå inn på abort og homofili i dette intervjuet, det får bli seinere. Men vi har noen saker der vi skiller oss ut, blant annet på abort og homofili, som gjør at mange synes at vi blir for fremmed for dem.

Det går nå en åpen debatt i partiet om å klargjøre abortstandpunktet, der blant andre avtroppende stortingsrepresentant Torhild Bransdal og tidligere partileder Knut Arild Hareide har sagt at KrF bør akseptere dagens abortlov.

Som nestleder vil ikke Noresjø flagge standpunkt nå i frykt for å punktere debatten, men hun er klar på at hun mener en abortdebatt er nødvendig.

– Nå ser vi at en del avtroppende KF-politikere går sterkt ut og mener noe om abortspørsmålet. Det er jo et tegn på at det er noe undertrykt i partiet og at vi er nødt til å snakke enda mer om dette. Den prosessen skal partiet forhåpentligvis gå inn i. Vi er nødt til å diskutere alle politikkområder, også de vanskelige.

For prosessen en ny partileder må i gang med allerede i høst, mener hun er tvingende nødvendig på grunn av en situasjon som bare kan kalles én ting: krise.

De som både ber og bannes

– Et parti som kommer under sperregrensa i valg, som har ligget på rundt tre prosent på meningsmålingene i lang tid og en partileder som gikk av samme uke – det er klart det er krise, sier KrF-nestlederen.

Hun er også klar på at KrF må gjøre noe for å endre måten mange velgere oppfatter at partiet framstår. Landet er langstrakt, og folk har forskjellig tilnærming til tro og Gud. Velgergruppa «kristne kjernevelgere» er veldig mangfoldig, mener hun.

– I Nord-Norge vil jeg si at folk har et sterkere forhold til Gud enn til bedehuset. Gud er noe man relaterer seg til i hverdagen, mens bedehuset er noe veldig fremmed, sier hun og fortsetter:

– I den grad KrF skal fortsette å snakke som om vi snakker til bedehusene, så vil vi snakke forbi store deler av Norges befolkning som knapt har bedehus lenger. Og jeg tenker også at disse personene som kan ha et sterkt forhold til Gud, de har også et sterkt forhold til naturressursene og naturen. Du har en befolkning i Nord-Norge som i det ene øyeblikket forbanner været og naturkreftene, og i det neste øyeblikket ber til Gud om hjelp. Så jeg tenker at KrF må være et parti både for dem som ber og dem som bannes. Kristen-Norge og dem som kan relatere seg til KrFs politikk, er langt mer mangfoldig enn det vi klarer å formidle i dag, sier Noresjø.