Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Du skal være veldig heldig om du finner lydboka du ønsker å låne, hos Deichman-bibliotekets filialer i Oslo:

Får ikke gitt lyd fra seg

LANGT TIL TOPPEN: Biblioteksjef for Deichman i Oslo Knut Skansen viste Klassekampen rundt da Deichman Bjørvika åpnet dørene for første gang i juni i fjor. Han er langt fra fornøyd med det smale utvalget lydbøker som biblioteket tilbyr i dag. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN

Oslo-biblioteket Deichman har knapt norske forfattere å tilby på lydbok. – Vi har ikke penger til å dekke etterspørselen, sier biblioteksjef Knut Skansen.

Laster du ned lydbokappen til ditt lokale bibliotek, er sannsynligheten stor for at du blir skuffet over utvalget. Man skal rett og slett være heldig for å finne fram til den lydboka man er på utkikk etter.

Knut Skansen, sjef for Oslo-biblioteket Deichman, er frustrert over situasjonen. Siden 1. april i 2020 har biblioteket tilbudt såkalte e-lydbøker til utlån gjennom appen Allbok. Men utvalget er skralt. I skrivende stund finner man ingen Zeshan Shakar, Vigdis Hjorth eller Karl Ove Knausgård, nei – faktisk nesten ingen nålevende norske voksenbok-forfattere av skjønnlitteratur i det hele tatt.

Det tilbys bare 59 lydbøker i kategorien «romaner/noveller for voksne», og bare tolv av disse er av norske forfattere. Det blir få lydbøker å dele på for de 250.000 registrerte lånerne hos Oslo-biblioteket.

– Dette er overhodet ikke godt nok, men det henger sammen med at vi ikke har penger til å dekke etterspørselen, sier Skansen.

Han er bekymret for hvordan det mangelfulle tilbudet vil påvirke lesingen.

– Det har mye å si for lesingen og framtidas lesere at vi klarer å tilby aktuell litteratur i relevant format, sier han.

Må betale for hvert utlån

Fram til 2019 kunne norske bibliotek bare formidle lydbøker gjennom utlån av cd-er. Men i juni samme år kom Nasjonalbiblioteket og Forleggerforeningen fram til en økonomisk modell som skulle tilrettelegge for utlån av lydbøker gjennom app.

Modellen tar utgangspunkt i at bibliotekene kan kjøpe lydbøker for utsalgspris i markedet og få seks utlånslisenser per tittel. Når disse er brukt opp, må lydboka kjøpes på nytt.

Med en markedspris på 300 kroner vil hvert utlån da koste biblioteket 50 kroner.

– Vi er glade for at Nasjonalbiblioteket og Forleggerforeningen kom til enighet om en anbefalt modell, men problemet er at denne modellen gjør det umulig å låne ut lydbøker i stort nok omfang. Det blir altfor dyrt, sier Skansen.

Bare i år har Deichman brukt rundt tre millioner kroner på lydbøker.

Vidar Lund, leder for Norsk Bibliotekforening, er også kritisk til dagens modell.

– Problemet er at det faktisk er dyrere for bibliotekene å låne ut digitale lydbøker enn fysiske lydbøker. Det burde jo heller vært motsatt, sier han.

Lund skulle gjerne sett at utlånet av lydbøker lignet mer på utlån av papirbøker, med en såkalt eksemplarmodell i bunn.

Med eksemplarmodell sikter Lund til at man kan herme etter det fysiske utlånet. Det ville gjort at en lydbok ble markert som opptatt og ikke tilgjengelig før lånetida er gått ut eller lydboka er innlevert. I dag praktiseres denne modellen på e-bøker, som blir kjøpt inn av Kulturrådet i innkjøpsordningene.

– Dersom bibliotekene hadde fått lov til å kopiere eksemplarmodellen, ville det gitt mye bedre kontroll på økonomien, sier Lund.

– Er det realistisk å se for seg at bibliotekenes utvalg av lydbøker skal være sammenlignbart med utvalget av papirbøker?

– Ja, det bør være mulig å finne en modell for dette uten at det tar knekken på økonomien.

– Motstand fra forlagene

Deichman-sjef Knut Skansen mener utfordringen er todelt. Han etterlyser bedre rammevilkår for bibliotekene, men tror også at forlagene må snakke bedre med bibliotekene.

«Vi har opplevd både treghet og motstand fra forlagene»

KNUT SKANSEN, BIBLIOTEKSJEF VED DEICHMAN

– Vi har opplevd både treghet og motstand fra forlagene. De har hevdet at de har hatt tunge investeringskostnader og at de har vært bekymret for at bibliotekene skal gi en kommersiell lekkasje.

– Det er vel forståelig at de frykter for at bibliotekene skal ødelegge for dem, hvis dere tilbyr et bredt utvalg lydbøker gratis?

– Nei, for vi vil aldri kunne gi deg alt du er på jakt etter, særlig når det gjelder ny litteratur. På et bibliotek vil det være kø. Jeg vil heller si at vi er en av de beste markedsføringskanalene forlagene kan få, sier Skansen og legger til:

– Dessuten betaler vi jo for lydbøkene. Vi er forlagenes desidert største kunde og burde være en av deres viktigste samarbeidspartner.

Svein Arne Tinnesand, Nasjonalbibliotekets avdelingsdirektør for bibliotekutvikling, er godt kjent med at flere spør etter lydbøker som ikke tilbys av bibliotekene. Men han påpeker at det er ganske utopisk at bibliotekene skal styres av etterspørsel.

– Da må vi i så fall bruke alt som finnes på hele statsbudsjettet for å få til det, sier han.

– Men er det ikke et problem at bibliotekene ikke har råd til å tilby et bredt utvalg av lydbøker, når dette formatet er i så stor vekst?

– Det er i hvert fall en utfordring. Det er selvfølgelig et mål at folk skal ha tilgang til hele bredden av litteraturen på de flatene den blir utgitt på, men samtidig blir litteratur fortsatt hovedsakelig produsert for at det skal leses. Der er bibliotekene fullt på høyde med sitt tilbud.

Skal evaluere ordningen

– Hvordan har app-modellen fra 2019 fungert?

– Vi må se på om ordningen fungerer godt nok, og nå er vi i den heldige situasjonen at vi neste uke går i gang med en evaluering av våre ordninger for e-bøker og lydbøker. Da vil vi se på hva vi kan gjøre med ordningene for å få dem til å fungere bedre, sier Tinnesand.

Han ser fram til å få mer innsikt i hvordan folkebibliotekene oppfatter situasjonen.

– Og så må vi eventuelt se på hva som er mulig å gjøre på nasjonalt nivå med den anbefalte ordningen. Det er ikke sikkert det er mulig. Det handler mye om økonomi. Bibliotekøkonomien er lokal, så innkjøp vil hele tida være knyttet til dette.

De eneste tolv

Hvis du vil låne en lydbok fra et Deichman-bibliotek, er det bare disse du kan velge mellom av skjønnlitterære bøker for voksne av norske forfattere:

«Dei sju dørene» av Agnes Ravatn

«Det andre namnet» av Jon Fosse

«To små noveller» av Anne-Lene Bleken

«Eselet. En absurd komedie» av Anne-Lene Bleken

«Gratis og uforpliktande verdivurdering» av Marit Eikemo

«Monstermenneske» av Kjersti A. Skomsvold

«Når landet mørknar» av Tore Kvæven

«Liv andre har levd» av Edvard Hoem

«Land ingen har sett» av Edvard Hoem

«Tung tids tale» av Olaug Nilssen

«Olava» av Anne-Lene Bleken

«Og været skiftet og det ble sommer og så videre» av Pedro Carmona-Alvarez

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production