Pressefrihetsaktivister etterlyser et større engasjement for Julian Assange:

Savner et felles opprop

I FARE: USA slåss for å få utlevert Julian Assange og stille ham for retten. I USA risikerer han 175 års fengsel om han blir dømt. Søndag ble det kjent at CIA også har vurdert å kidnappe og drepe ham. © FOTO: DANIEL LEAL-OLIVAS, AFP/NTB

ALARM: Reaksjonene er sterke etter at det ble kjent at CIA har vurdert å likvidere Julian Assange. Rune Ottosen i Norsk Pen savner mer medieoppmerksomhet.

Reaksjonene har vært mange og sterke etter at det søndag ble kjent at CIA og administrasjonen til USAs president Donald Trump allerede i 2017 diskuterte å kidnappe eller drepe Julian Assange.

Dette var på et tidspunkt da Assange hadde søkt tilflukt i Ecuadors ambassade i London, av frykt for å bli utlevert til USA.

Bakgrunnen for USAs heksejakt på Wikileaks-grunnleggeren er at Wikileaks i 2010 publiserte store mengder hemmeligstemplet materiale, blant annet om USAs krigføring i Irak og Afghanistan.

– At CIA har vært ute etter Assange, har vært kjent lenge, men det er sjokkerende at de har gått så langt som å legge reine henrettelsesplaner, sier Rune Ottosen på telefon til Klassekampen.

Ottosen er leder av varslerutvalget i Norsk Pen og professor emeritus ved Oslomet.

Truer journalistikken

«CIA er en skam», skriver Trevor Timm, direktør i Freedom of the Press Foundation på Twitter, og kaller det en skandale at CIA «vurderte og engasjerte seg i så mange ulovlige handlinger mot Wikileaks, dets medarbeidere og til og med mot andre prisbelønte journalister».

Timm tar til orde for at CIAs handlemåte bør undersøkes av kongressen og justisdepartementet, og at president Joe Bidens administrasjon må droppe anklagene mot Assange umiddelbart.

«Saken truer allerede rettighetene til utallige journalister», skriver Timm.

Også varsler Edward Snowden, som lever i eksil i Russland, tar til orde på Twitter for at flere må engasjere seg.

«Hvis du er journalist, amerikansk eller ei, så må du forstå at det å vende det blinde øyet til denne historien bidrar til å skyve hele verden mot en tilstand der kriminalisering av journalistikk blir rutine. Du må protestere mot dette», skriver Snowden.

– Ekstra alvorlig

Det var nyhetsnettstedet Yahoo News som søndag la ut en lengre artikkel om CIA og Trump-administrasjonens planer, bygd på 30 ulike kilder.

Ledende folk i Trump-administrasjonen skal ha hatt samtaler med CIA om kidnapping og drap og bedt CIA om utkast til hvordan et slikt drap kunne gjennomføres.

– At CIA driver med utenomrettslige henrettelser, er jo gammelt nytt. Men å vurdere å drepe en publisist som har publisert såpass tunge avsløringer mot dem, er ekstra alvorlig, sier Ottosen.

– For oss som har fulgt saken, er det ikke overraskende at hevnmotivet er tungt inne: USA vil statuere et eksempel. Og det er den alvorligste konsekvensen: at det vil skape en utrygg situasjon for alle som vurderer å komme med avsløringer som rammer makta i et land som USA. Hvordan skal journalister, også i andre land, våge å gjøre dette hvis de risikerer å bli utlevert til USA? spør han og peker på at kritisk journalistikk er under press i flere land, også i Europa.

Et liv i isolasjon

Assanges liv har vært tungt preget av USAs jakt på ham helt siden svenske myndigheter i 2010 ettersøkte ham, mistenkt for voldtekt og seksuelle overgrep. Assange har hele tida avvist anklagene, og i 2019 henla svensk påtalemyndighet saken.

Assange ble pågrepet i Storbritannia i 2010, men løslatt mot kausjon. Av frykt for å bli utlevert til Sverige og videre til USA søkte Assange i 2012 tilflukt i Ecuadors ambassade i London.

11. april 2019 trakk Ecuador tilbake beskyttelsen av Assange, og britisk politi gikk inn i ambassaden og pågrep ham. Siden har Assange sittet i høysikkerhetsfengslet Belmarsh.

I 2019 offentliggjorde USAs justisdepartement en omfattende tiltale, der Assange blant annet anklages for brudd på USAs spionasjelov.

4. januar 2021 avviste den britiske dommeren Vanessa Baraitser USAs begjæring om utlevering, begrunnet med hans psykiske helse. USA anket, og ankesaken er berammet til 27.–28. oktober. Norsk Pen prøver å få tilgang til å overvære rettssaken.

– Vi fikk digital tilgang i fjorårets rettsrunde, men så ble det trukket tilbake igjen, forteller Ottosen og sier at rettsprosessen hele tida har vært preget av manglende åpenhet og dårlig tilgang for de som ønsker det.

– Det er også forbausende få av de tunge mediene som har vært der og dekket saken, sier han og etterlyser større engasjement både fra store medier og norske politikere.

Retting 29. september: I den opprinnelige saken omtalte vi Edward Snowden som Assanges «Wikileaks-kollega». Snowden er i likhet med Assange en varsler, men han har aldri jobbet for Wikileaks. Dette er nå rettet.

Bildet av Wikileaks' Julian Assange er tatt 19. mai 2017 ved Ecuadors ambassade i London.
Serie

USA vs. Assange

Klassekampen følger konflikten mellom Julian Assange og USA.

RUNE OTTOSEN har delt denne artikkelen med deg.

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production