Makt til folkehopen?

Christine Amadou, professor ved Universitetet i Oslo

RIKTIG MANN TIL HATTEN? Tja, mente grekerne. Her kroner Demokratiet Demos, folket personifisert.

Da Athens demokrati ble lansert som modell og ideal på 1800-tallet, var det et sentralt argument at det hadde ført med seg en massiv kulturell oppblomstring. De fleste av det antikke Hellas’ største diktere (tragediedikterne, komedieforfatteren Aristofanes), filosofer, billedhuggere – alle hadde operert innenfor den relativt korte perioden med demokrati i Athen.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Ad fontesKringla Heimsins

«Bare hos oss anses den som holder seg helt borte fra statens styre og stell, som et unyttig og ikke som bare et passivt menneske. Selv bedømmer vi iallfall statssakene på rette måte eller kommer også med gode forslag, og vi mener ikke at drøfting skader handling, men at det skader mere ikke å la seg belære ved drøfting før man går til verks.»

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Kronikk

Ytringsfridom og lojalitet

Kvar går grensa for ytringsfridomen til dommarar – og kven skal dommarar vere lojale mot?

Ola Johan Settem, fyrsteamanuensis, Universitetet i Stavanger og Eirik Holmøyvik, professor, Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen

ILLOJAL? Leiar for gamle Nordfjord jordskifterett, Eivind Helleland, saksøker staten etter at han vart vraka til stillinga som leiar for den nye og utvida jordskifteretten. FOTO: ANNE KARI HINNA Anne Kari Hinna

Kvar går grensa for ytringsfridomen til dommarar og kven skal dommarar vere lojale mot? Det er særs aktuelle spørsmål i Europa i våre dagar. I land som Polen og Ungarn har dommarar blitt avsette og sanksjonerte for å ha ytra seg kritisk mot domstolsreformer frå styresmaktene. Også vår heimlege reform av domstolsstrukturen har til tider hatt høg temperatur, men godt innanfor rammene for rettsstaten. Eller?

Ein lengre versjon av teksten har stått på trykk hjå Rett24.no.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn