En kald desembernatt bestemte en mann seg for å åpne dørene sine og gi husly til to personer som hadde fått avslag på sin asylsøknad. I retten ble det argumentert for at siden det var desember, og svært kaldt, måtte det anses som livsnødvendig for de to personene å få husly. Dermed måtte handlingen anses som humanitær hjelp, noe som er unntatt straffansvar etter utlendingsloven. Lagmannsretten konkluderte imidlertid med at ettersom mannen hadde felles kjente med de han hjalp, måtte handlingen anses som en vennetjeneste.