Denne uka behandler Høyesterett saken om samisk reindrift mot vindindustri i Trøndelag:

Beite ofret for grønn kapital

BLIR PRESSET: Reindriftas tid i Storheia kan snart være forbi. Samene blir presset ut av en allianse bestående av stat og grønn storkapital. Leif Arne Jåma er nedslått når han ser utover det tidligere beitelandet.

SISTE RUNDE: Storheia viser bakdelen av såkalt grønn fornybar energi, sier Leif Arne Jåma, en av reineierne i Fosen beitedistrikt.

De høye vindturbinene pisker regnet ned fra skyene. De dukker inn og ut av tåka idet vi kjører rundt i det som i uminnelige tider har vært et fredelig vinterbeite på fjellet for reinsdrifta. Nå skuer Leif Arne Jåma ut over industri: Mil etter mil med fersk buktende grusvei, og åtti støyende turbiner.

Ett av tre vinterbeiter er ødelagt, uansett hvordan man snur og vender på det.

– Vi har denne jorda til låns, og skulle overlate beitene i samme eller bedre tilstand til neste generasjon, sier Jåma vemodig.

Han er talsperson for Sørgruppen i Fosen reinbeitedistrikt.

– Nå greier vi ikke det.

Langvarig strid

Striden om Storheia har vart i 15 år, med flere nederlag for de samiske interessene. Byggingen av vindkraftparken ble startet i 2016, før rundene i retten var ferdig. Samene har hele veien ment at konsesjonen er rettsstridig.

Nå har de 87 meter høye turbinene, med et vingespenn på 117 meter, gått for fullt i ett år. Fra onsdag møtes Høyesterett i et såkalt storkammer. Det gjøres når saker er av særlig viktighet, og de elleve dommerne skal se på både om konsesjonen var gyldig, og om erstatningen til samene ble for stor.

Langs seks mil med grusvei er jord og lav grafset opp flere meter ut til siden. Rabber er sprengt og utjevnet, terrenget er endret for alltid.

– Det vil sikkert komme en statsminister om femti år og si unnskyld for dette òg, sier Jåma.

Han er bekymret for at hele eksistensgrunnlaget forsvinner. Og forsvinner reindrifta, går det enda dårligere med den sørsamiske kulturen, som allerede er presset fra alle kanter.

Reinen skyr turbinene

Jåma er en av tre reineiere i Sørgruppen i Fosen reinbeitedistrikt. De har tre mulige vinterbeiter, men Storheia har vært det beste, med terreng som naturlig rammer inn dyra med innsjøer og hav, og fjell. De andre to beitene har blitt brukt for å avlaste, men er mindre, vanskeligere å drifte, med flere menneskelige forstyrrelser. Men med de store turbinene på plass på Storheia er dette vinterbeitet ubrukelig.

– Reinen skyr å være her om vinteren, sier Jåma.

Fortrengt, nok en gang

Han er bekymret for framtida. I lagmannsretten ble reineierne tilkjent til sammen 89,5 millioner kroner i erstatning. Det var kompensasjon for tapt vinterbeite og skulle dekke vinterforing av halve flokken til evig tid. Samene anket – og motparten anket.

Klassekampen har tidligere avdekket hvordan staten nå tar aktivt del i saken i høyesterett, på utbyggernes side. Olje- og energidepartementet tok kontakt med regjeringsadvokaten og ba dem se på saken.

Advokat Blakstad hos Regjeringsadvokaten har uttalt at dommen mot utbyggerne kan danne en presedens, så det i framtida kan bli for dyrt å bygge vindkraftverk på områder med reindrift.

Jåma er ikke overrasket over at staten nok en gang tar parti mot samene. Dette er fornorskingsprosessen om igjen. Til slutt sitter de kanskje igjen med ett reservat, et sted i Finnmark, tror han.

– Statkraft er heleid av staten. OED har gitt tillatelse til seg selv for å bygge ut denne vindkraftparken. Jeg synes det er rart de ikke kom på banen tidligere. De har vel gamblet på at det ikke ville gå så langt, sier Jåma.

Samene kan risikere å tape erstatningen – men for Jåma er det hele eksistensen som står på spill: å kunne drive med rein og overlate drifta til barna.

– Det staten gjør, er å fortrenge og usynliggjøre den samiske reinsdrifta. Vi kan bare skyfles bort, sier Jåma.

Trafobygg midt i flyttleia

På turen peker han på trafo- og administrasjonsbygget til vindparken. Som for å understreke et poeng, er det bygget midt i den gamle flyttleia opp fjellet og blokkerer dermed tilgangen til beitelandet.

– Det er først i den seinere tida det har gått opp for folk hva vindkraft er: At det er nedbygging av natur og at det er utenlandske investorer som går inn. I realiteten gir den norske regjeringen bort land til utenlandsk kapital, sukker Jåma.

Så langt har ikke reineierne sett noe til erstatningspenga. I vinter brukte de ett av de to andre beitene. Frykten er at de kun skal stå igjen med disse to. De er mindre, av dårligere kvalitet, og med flere forstyrrelser enn på Storheia. Da må flokken reduseres, den må passes mer aktivt, og det vil ikke være økonomi i drifta til alle eierne.

Om en av dem slutter, vil det bli for mye arbeid for dem som blir igjen. Om de derimot skal i gang med vinterfôring blir det noe annet. Et «sirkus», i følge Jåma.

– Om halve flokken skal vinterfôres … det blir i alle fall ikke tradisjonell reindrift. Den er basert på det naturen har å tilby, sier Jåma.

Mer enn penger

– Handler dette om penger?

– Nei. Det handler om land. Beiteområdet er nok tapt for vår generasjon, men vi gjør det for etterkommerne. Saken kommer også til å danne presedens for andre områder hvor det drives reindrift.

Skulle han ønske seg noe, ville det vært at konsesjonen ble kjent ugyldig, de store turbinene ble plukket ned igjen, og at naturen ble forsøkt tilbakeført til opprinnelig tilstand. Gjort rett kunne man kanskje brukt Storheia som beite om femti eller hundre år.

– Hvordan vil du karakterisere det du ser på Storheia, i dag?

– Det er ubeskrivelig at mennesker kan få seg til å gjøre noe slikt. Det er voldtekt av natur. Horribelt, sier Jåma.

Han er en av tre reineiere i sørgruppa, og har gjennom åra savnet noen som kunne hjelpe dem med å stå opp mot utbyggere og overmakta. De har ved alle vendinger prøvd å protestere, men ikke blitt hørt.

Som da utbyggerne lurte på om vindmålermasta kunne stå der de hadde planlagt, uten å ha noen alternativ plassering klar. Jåma svarte at den ville komme i konflikt med trekk- og flyttelei for rein, men utbyggerne ville ikke endre plasseringen. «Hvorfor ringer dere meg, da?» spurte han. Fordi vi er forpliktet til det, var svaret.

– Staten har forpliktet seg til å ta vare på det samiske folk fordi det er et urfolk.

– Har dere stått aleine?

– Ja, i begynnelsen sto vi veldig aleine, men etter hvert har vi fått mye støtte fra vanlige folk, sier Jåma.

På onsdag drar han til Oslo for å overvære de første dagene av saken i Høyesterett.

– Vi får i alle fall en avklaring. Men jeg er realist midt oppi det hele.

BERNT ØIEN har delt denne artiklen med deg.

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production