Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Vamps sterkeste plate til nå

AnmeldelseAlbumArvid Skancke-Knutsen23. august 2021

Vamp

Tiå det tar

TBC Records

Vamp fyller 30 år, og markerer like godt jubileet med sin sterkeste plate til nå. Haugesundsbandet omtales gjerne omtales som «folkekjære», noe som skyldes mye spilling landet rundt, kombinert med store suksesser som «Tir’na noir», «13 humler», og «Liten fuggel». Samtidig har de også utforsket nye veier musikalsk.

Godt nytt: En helt egendefinert form for lovsang, musikalsk og teologisk. Skeivere skive

AnmeldelseAlbumMartin Bjørnersen23. august 2021

RURAL MORAL: Søndag som kommer frem- fører Skeive Vekkelsen sitt nye album live, i Kristiansand Domkirke under Skeive Sørlandsdager. FOTO: LENE BORGMYR

Skeive Vekkelsen

Rural Rebel Rock

Vekkelsen kan kalles et kult-prosjekt i mer enn en forstand. På fjorårets bemerkelsesverdige dobbeltalbum ble undergrunns-ringrevene Filip Ring og Einar Stenseng (som slapp første album rett på Soundcloud i 2018) til trioen Nye Vekkelsen, sammen med Reidun Mork. Denne høstens oppfølger er noen hakk mer spisset og konsis, både i format (som 11 spors enkeltalbum), musikalsk innhold og konsept. For nå har trioen blitt til Skeive Vekkelsen, med et sett låter om forbudte følelser og LGBTQ-rettigheter. Det er hovedsakelig i et bibelsk perspektiv, selv om tekstene også sveiper innom Odin, profeten Muhammed og jødisk rituell praksis.

Konkrete intensjoner: Ukomplisert nostalgirap med uventet Kanye-hjelp. Tilstandsrap

AnmeldelseAlbumMartin Bjørnersen23. august 2021

GJENFORENT: Du har i overkant god oversikt over sen nittitalls «undergrunnsrap» fra Chicago om du husker duoen Abstract Mindstate. Men nå albumdebuterer de, femten år etter at de ga opp siste håp om rap som karrierevei. På oppfordring fra en gammel bekjent – evig uforutsigbare Kanye West. FOTO: MIKE QUAIN/YZY SND

Abstract Mindstate

Dreams Still Inspire

YZY SND

Kan gode intensjoner, i seg selv, ha hørbare resultater? Oversatt til ren musikk, og ikke minst: god musikk? Vel. Undertegnede har hørt over gjennomsnittlig mange tjuetitallsalbum av noenogførtiåringer med en perifer rapkarriere som aldri HELT materialiserte seg en gang rundt årtusenskiftet. Og de fleste sånne prosjekter er mest egnet til å nære kynisme til «rapidealisme» bygget rundt «hold det ekte»-idealer som var eksplisitt nostalgiske alt rundt nevnte årtusenskifte, som noe som overhodet gir mening, i seg selv, som annet enn en grunnleggende livsløgn.