Martin Scorsese går i forsvar for en filmkunst han mener er truet. Regissørens elegi er på samme tid gammelmannsaktig og sympatisk.
Kameraet er rettet mot en tenåringsgutt som vandrer i Manhattans gater sent på 1950-tallet. Bærende på bøker og et eksemplar av motkulturavisen The Village Voice spaserer han fra den ene kinoen til den neste og studerer hva som står på plakaten. Han registrerer at Alain Resnais’ «Hiroshima Mon Amour» går ett sted, Michelangelo Antonionis «La Notte» et annet, Andrzej Wajdas «Aske og diamanter» et tredje. En brosjyre han får i hendene, forteller ham at Federico Fellinis «La dolce vita» har premiere på en eksklusiv Broadway-kino, og i The Village Voice leser han om italienerens «8 1/2»
Kåre Bulie skriver hver tirsdag om kunst, bøker og annen kultur i Klassekampen.
