To eldre telemarkinger delte rom på et sjukehus. Han ene introduserte seg selv, og var raskt ute med å dele det essensielle:
Kraften i musikken – og frykten for den
Gjestespill
To eldre telemarkinger delte rom på et sjukehus. Han ene introduserte seg selv, og var raskt ute med å dele det essensielle:
Nils Økland
Jazzorkesterklassiker: Kollektivt norsk unikum på sitt aller, aller beste.
Plastic Wave
Odin/Grappa
De ensomme, klunkende og skjærene pianotonene som åpner «Eldhinger», den voldsomme, nær ustyrlige og effektfulle sistelåta på Trondheim Jazzorkesters nyeste album «Plastic Wave», skaper ytterligere spenning der man nok hadde forventet avslapping. Det kan minne ørlite grann om andresatsen i György Ligetis «Musica Ricercata», for mange kanskje mest kjent som stemningsskapende musikk i Kubrick-filmen «Eyes Wide Shut». Det er dystert, illevarslende, skaper en fornemmelse av usikkerhet. Noe lurer rundt hjørnet, og det er neppe særlig hyggelig.