Underlig tiltro
Hverdagslig lykke: Hovedpersonene i Rune Christiansens nyeste romaner lever i merkverdig fortrolighet med tilværelsen, til tross for at de også lever utsatte liv.

Hva kan man ikke lese inn i, eller ut av, en novelle, et dikt eller en roman, hvis man holder teksten opp mot eget materiale, eget anliggende? Hva i litteraturen kan ikke ses i forbindelse med ens egne betingelser som menneske? Det man fortolker bærer i seg en innfløkt upålitelighet, en bedragersk rekkefølge. Selv i de mest saklige resonnementer ligger illusjonen på lur, som et sansebedrag.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn