Vi får et lite gløtt fra middelalderen i en islandsk saga som skildrer en gildesammenkomst på olavsmessen. «Syv samfulle dager varte festen,» fortelles det her; «ti hver sommer skulle det holdes Olavsgilde, hvis man kunne få korn til kjøps på Torsnes ting, et skippund mel, og der var mange gildebrødre. På Røykjaholar var det i den tid så fruktbart, at markene aldri var golde; man pleide alltid ved dette gjestebud å ha nytt mel som en lekkerbisken og sjeldenhet.»