Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Ti år

  • Ti år etter ser det ut til at vi går inn i en ny fase i bearbeidelsen av 22. juli. Der de første årene etter terrorangrepet handlet om å reagere, håndtere og forstå, begynner debattene nå å handle om hvordan samfunnet reagerte, hva vi ikke fikk til å håndtere og hva vi ikke klarte eller ville forstå.
  • En av debattene har vært anført av Snorre Valen, forfatter av boka «22. juli-kortet», og Utøya-overlevende Elin L’Estrange. De har bedt om et oppgjør med det innskrenkede ytringsrommet mange i AUF følte de fikk etter 22. juli, på grunn av utspill fra medier og kommentatorer. Tirsdag fikk de noe av den etterspurte selvransakelsen og beklagelsen fra Dagens Næringsliv på lederplass. Også debatten om det ideologiske landskapet terrorhandlingene sprang ut ifra, har blitt løftet med ny kraft – om enn uten noe særlig selvransakelse fra høyresida. Aftenpostens grundige gjennomgang av hvordan kommunene brukte midlene til oppfølging av Utøya-overlevende, har avdekket et svært ujevnt og utilstrekkelig hjelpetilbud. I samme avis har Gjørv-kommisjonen pekt på aspekter ved 22. juli de undervurderte i sin rapport, blant annet den politiske dimensjonen ved angrepene.
  • Kanskje burde vi kommet til denne fasen før. Samtidig er det først nå det verkende såret etter 22. juli er i ferd med å bli et arr. Avstanden gir mulighet til å reflektere over hvordan tragedien ble forstått, håndtert og analysert. Etter ti år er heller ikke de overlevende fra Utøya lenger barn eller ungdommer. De er blitt velgere, kolleger, foreldre, sjefer og tillitsvalgte. Flere har blitt stemmer i offentligheten eller har fått posisjoner med innflytelse og makt i medier og politikk. Dermed kan denne generasjonen, som så langt har blitt definert av andre, selv i mye større grad forme samtalen om 22. juli. Ti år har gitt ny styrke til overlevende som har ønsket å ta et oppgjør, men ikke orket belastningen eller følte at de ikke fikk lov. Byrden burde ikke ligge på deres skuldre. Når det først har blitt slik, bør ti år også være nok til at vi som samfunn klarer å lytte og se kritisk på hvordan vi håndterte 22. juli og årene etterpå.
Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production