Klimakrisas løsninger ligger i naturen snarere enn i teknologien.

Den siste tidens naturkatastrofer bør få oss til å se på klimaproblematikken med nye øyne. For det første fordi de dramatiske effektene er der allerede, de venter ikke til 2050. Bare spør folk i Sentral-Europa, Oregon og Sibir, der de ekstreme hendelsene kommer for tett på til å være tilfeldigheter. For det andre: fordi det som skjer, viser hvor dårlig forberedt vi er. Da tenker jeg ikke bare på hvor dårlig varslingssystemene i Tyskland fungerte. Hvor tragisk flommen der enn er for lokalsamfunnene der, så er det andre hendelser som bør bekymre oss enda mer: Jeg tenker på brannene, i det nordvestlige Amerika og Sibir, og til og med hos oss, på Sotra for litt siden. De ødelegger ikke bare store verdier, men de forsterker den utviklingen som tente dem: stadig høyere temperaturer, stadig oftere. Skogbranner spyr nemlig ut store mengder drivhusgasser. Dette er noe vi har fått forvarsler om, ikke minst i USA, der langvarig tørke skapte vedvarende branner i California for noen år siden (nå skjer det lenger nord).