De radikale fellesskapsideene som preget Don Cherrys katalog på syttitallet, ble også skapt i et konkret, fysisk fellesskap. I huset han delte med partneren Moki, på bygda i Skåne.

Interessant nok finnes det ett enkelt norsk navn på den fyldige bidragsyterlisten til den ferske boka «Organic Music Societies». Den gis ut av New York-galleriet Blank Forms i forbindelse med en utstilling som fortsatt står noen uker til i Brooklyn denne sommeren, og er sammen med to aktuelle plateutgivelser et ambisiøst forsøk på å skape et oversiktsbilde av det grenseløse livskunstprosjektet til Don og Moki Cherry. I et gjentrykk av en snodig hjemmemekka publikasjon som sirkulerte i miljøet rundt Cherry-parets hjem i Tågarp i Skåne, finner vi nemlig et dikt av det multimediale kunstunikumet Sidsel Paaske (1937-1980). Talende nok, og nærmest en slags parallell. For i likhet med Moki Cherry (1943–2009) ble den dypt originale Paaske – smykkekunstner, grafiker, jazzmenneske, kveder og tekstilkunstner – først «beæret» med en (retrospektiv) separatutstilling på en sentral hjemlig kunstinstitusjon mange år etter sin bortgang.