Denne filmen burde ikke fungere. Sammenstillingen av vond vold og enkel humor, utspilt i skyggen av tap og traumer så fæle at det knapt er til å forestille seg, burde gjort «Rettferdighetens ryttere» umulig å like. Men effekten er omvendt: Filmen fungerer og engasjerer på samtlige plan. Nesten helt fra A til Å.