Hvor herlig er det ikke å se og høre et menneske som virkelig tar sjølkritikk! Det koster å innrømme at man har tatt feil. Det gjelder i privatlivet, og det gjelder i offentligheten.
Denne uka hørte jeg PR-bransjesjefen Hans Geelmuyden i «Sommer i P2». Han fortalte hvordan han hadde blitt vaksinert mot egne, forstokka meninger. Til bransjebladet Kampanje hadde han sagt noe sånt som at «bransjen vår er hvit fordi kebabnorsk ikke er godt nok». Deretter møtte han en av sine kritikere med å hevde at vedkommende var en «autoritær ekstremist som burde lære seg norske verdier».
Geelmuyden fikk kjeft av egen familie – «sa du virkelig det»?!
Det endte med at Hans Geelmuyden tok et generaloppgjør med egne holdninger. Som den frifanten han er, går han heller ikke av veien for å navngi folk og organisasjoner som åpenbart ikke er i besittelse av den innsikten han sjøl har tilegna seg: Sian, Resett, Sylvi Listhaug.
Min mann, langt der ute i Stabæk-land.
I en parentes noterer jeg at næringsminister Iselin Nybø (V) mener at Norwegian utviser «dårlig dømmekraft» – kundene får maksimalt fem prosent av billettene de har lagt ut for og aldri fått brukt, mens de to øverste sjefene får 11 millioner i bonus, hver for seg. Når næringsministeren nøyer seg med å «beklage», føyer hun seg dessverre inn i en lang, lang rekke av ministre som «beklager» – for eksempel for eksplosive lederlønninger i statlige foretak. Det skjer jo aldri noe!
«Geelmuyden tok et generaloppgjør med egne holdninger.»
Mye tyder på at det ikke er så viktig å vite hva Iselin Nybø mener etter 13. september. Til gjengjeld er jeg veldig interessert i hva SV mener i forskjellige spørsmål. SV vil heldigvis komme inn med ei stor gruppe på Stortinget. Men hva mener partiet om et viktig tema i klimakampen: elektrifisering av sokkelen?
I forkant av partiets landsmøte vedtok SV i Bergen bastant: «Elektrifisering av sokkelen er et blindspor i klimakampen!»
Jeg leiter i SVs arbeidsprogram, og har kommet til at SV er tilhenger av å elektrifisere sokkelen, men helst med havvind – et prosjekt som etter alle solemerker ikke lar seg realisere før tidsfristen 2030 for lengst er utløpt. Men hva er vitsen? 95 prosent (minst) av CO2-utslippene kommer fra forbrenning av olje, ikke fra utvinning. Likevel skal Norge – Equinor, hvori opptatt SV(?) – bruke 50 milliarder på å reinvaske disse fem prosentene? For på symbolsk vis å oppfylle Parisavtalen? Dette er galimatias.
Eller for å si det med Manifest-sjefen Magnus Marsdal: avsindig. Hard ordbruk, mot venner i klimapolitikken.
I SV diskuterer man også om en framforhandla regjeringserklæring skal vedtas gjennom uravstemning i partiet eller «bare» i sentralstyret. Jeg er sånn middels interessert. Men dette er jeg interessert i, i likhet med SV-veteran Hans Ebbing:
Kan SV sitte i en regjering som ikke klart og entydig går inn for å underskrive det FN-vedtatte, internasjonale, forbudet mot atomvåpen?
MISTILLIT: Vänsterpartiets leder Nooshi Dadgostar snakker med pressen etter at regjeringen ble felt i forrige uke. FOTO: ANDERS WIKLUND, NTB Anders Wiklund/TT NYHETSBYRÅN
SVENSK DRAMA: Vänsterpartiet gjorde alt rett etter at Socialdemokraterna kom med et «dritt-kompromiss», sier sosialdemokratisk tenketank-sjef.
Etter at Vänsterpartiet i forrige uke var med på å felle Stefan Löfvens regjering, har flere sosialdemokrater vært rasende på dem.
Da Löfven meldte sin avgang, sa han at Vänsterpartiet hadde «alliert seg med høyreekstreme» da de stemte for Sverigedemokraternas mistillitsforslag.
Sosialdemokratiske kommentatorer Klassekampen har snakket med, deler imidlertid ikke synet hans.
«Politisk spill»
– Stefan Löfven og Socialdemokraterna drev med et politisk spill da de la fram forslaget om fri fastsettelse av husleie i nybygde boliger. Det var et feilgrep, sier Daniel Suhonen.
Han leder den svenske tenketanken Katalys og er grunnlegger av den sosialdemokratiske foreningen Reformisterna.
Suhonen tror partiet planla en strategi som slo feil ut, og at Vänsterpartet tok sjansen på å påvirke prosessen. Löfvens forslag handler om fri fastsettelse av husleie i nybygde boliger.
– Jeg tror de skulle stille boligspørsmålet på et tidspunkt der Vänsterpartet skulle tenke at det ikke var verdt å krangle om det. Det var veldig mislykket av Socialdemokraterna å komme med forslaget før det gikk til votering. Så det har vært en jævlig dårlig prosess, sier han.
Ifølge Suhonen var det også et feilgrep av dem å komme med det han kaller «et dritt-kompromiss», som gikk ut på at partene i boligmarkedet skal forhandle fram til 1. september om en løsning. Vänsterpartiet avviste forslaget som useriøst.
Ny sjanse for Löfven
Moderaternas Ulf Kristersson fikk så tre dager på seg til å danne regjering, men ga opp i går. Oppdraget går nå videre til Löfven – men det blir ingen enkel oppgave.
Ifølge Suhonen ligger problemet i januaravtalen (den avgåtte regjeringens avtale med Centerpartiet og Liberalerna). Her ville Socialdemokraterna «ha all makt».
– Og dette bestemte de seg for før de hadde tenkt ordentlig på hvordan politikken skulle se ut, sier Suhonen.
Seinere ble spørsmålet hvilken politikk som skulle gjelde, og da bestemte de nyliberale partiene Centerpartiet og Liberalerna innholdet.
Suhonen mener derfor at Vänsterpartiet gjorde alt rett da de stemte for mistillitsforslaget mot Löfvens regjering – og som «de dessuten hadde advart om at de kom til å gjøre flere ganger».
Vänsterpartiet var etter valget i 2018 klare på at de kom til å støtte en Löfven-regjering, men særlig stoppe én sak: hvordan husleie skal settes på nybygde hjem.
– Så her har Löfven lukket øynene og håpet på det beste, sier Suhonen.
Kaller det «sunnhetstegn»
En som også mener at Vänsterpartiet handlet rett, er den svenske kommentatoren og journalisten Somar Al Naher. Hun har tidligere jobbet for Socialdemokraterna.
– Enten håpet regjeringen på at Vänsterpartiets krav ikke ville bli tatt på alvor. Eller så hadde de ingen plan for hvordan de skulle imøtekomme kravene. Nå har Vänsterpartiet holdt løftet sitt til velgerne, ved å gjøre det de har sagt i to og et halvt år, sier Al Naher.
Spørsmålet nå er hvordan Socialdemokraterna kommer til å håndtere konkurrenten.
– Akkurat nå er veldig mange sosialdemokrater sinte på Vänsterpartiet, sier al Naher og legger til:
«Löfven har lukket øynene og håpet på det beste»
— DANIEL SUHONEN, LEDER AV TENKETANKEN KATALYS
– Selv ser jeg på det som et sunnhetstegn for demokratiet. Det er viktig at det er forskjeller mellom høyre og venstre i politikken. Det vil være veldig problematisk hvis det ikke finnes et parti på venstresida å stemme på som tør å uttrykke arbeidernes misnøye.
Ifølge Suhonen er det også mange blant Socialdemokraterna som er fornøyde med Vänsterpartiets beslutning.
Slik beskriver han dagens utfordringer: Löfven trenger støtte både fra Centerpartiet og Vänsterpartiet, men Centerpartiet vil per nå ikke samarbeide med Vänsterpartiet.
– Dette er en låst situasjon som er patetisk, sier Suhonen.
Han mener det beste for landet nå er at Socialdemokraterna, Centerpartiet og Miljöpartiet inkluderer Vänsterpartiet i et budsjett framover.
VINNERSAK? Republikanerne og aktivister hevder USAs hvite skolebarn blir diskriminert og indoktrinert. Nå håper de et opprør mot «kritisk raseteori» skal gi valgseire i 2022 og 2024.
Ikledd en hvit topp med det amerikanske flagget klatret trebarnsmor Elicia Brand (51) forrige uke opp på en stol i en skolesal i Loudoun County i Virginia.
Anledningen var et offentlig skolestyremøte der pensum skulle diskuteres.
Sammen med andre foreldre i USAs aller rikeste distrikt var Brand der for å protestere mot et styre hun mener «promoterer rasisme», «diskriminering mot hvite mennesker» og en «nymarxistisk agenda».
De mente at de ikke kom godt nok til orde, men møtet ble likevel avsluttet av skolestyrets ledelse, noe Brand og hennes allierte i salen reagerte sterkt på.
Til Klassekampen forteller Brand – en uke seinere, fra familieferie i Bahamas – at hun fryktet det hele ville ende i vold. Hun ville derfor «forene forsamlingen som mennesker, som amerikanere».
«Så jeg sa til vennen min, gå opp på denne stolen med meg og syng ‘The Star-Spangled Banner’», skriver den pensjonerte 51-åringen i en melding.
Videoer fra skolesalen viser at forsamlingen sang med på nasjonalsangen, med Brand og venninna stående på stolene sine.
Like etter endte møtet likevel i kaos. Sinte foreldre nektet å forlate lokalet. Til slutt ble to personer arrestert av politiet. En av dem ble intervjuet på Fox News.
Løftet fram av Fox News
Skoleoppgjøret i Loudoun er foreløpig siste oppgjør i det som er blitt en ny hovedfront i USAs kulturkrig. Over hele landet utspiller det seg nå en strid om hva elever skal lære i det offentlige skolesystemet, fra barnehagenivå og opp til videregående.
Ikke minst raser aktivister som Brand – og republikanere som vil gjenvinne politisk makt i Joe Bidens USA – mot en forestilling om at skoleelever indoktrineres av det de kaller «kritisk raseteori».
Fram til i fjor var kritisk raseteori, forkortet «CRT», kjent som en akademisk disiplin fra 1970-tallet. Det er et teoretisk rammeverk som forskere bruker for å undersøke hvordan særlig juridiske institusjoner viderefører rasisme.
De siste månedene har imidlertid CRT havnet på høyresidas lepper. Fra februar til mai ble begrepet nevnt 1300 ganger på Fox News, USAs største tv-kanal, ifølge den liberale medievaktbikkja Media Matters.
Begrepet har også fått oppmerksomhet i Norge, blant annet i en konflikt ved Kunsthøgskolen i Oslo i fjor.
Via en videosamtale fra Washington D.C. forteller Donald Earl Collins, som underviser i historie ved American University, at høyreoppgjøret i USA i liten grad handler om hva kritisk raseteori faktisk er. I stedet mener kritikere at begrepet er blitt en samlebetegnelse for misnøye med hvordan USAs rasistiske historie forstås og læres bort i amerikanske klasserom.
– De har tatt et begrep som har «rase» i seg, og bruker det for å sverte ideen om å ha et pensum som inkluderer skildringer av systematisk rasisme, sier Collins til Klassekampen.
Har vedtatt forbud
Tidligere president Donald Trump er blant dem som har tatt til orde for et forbud mot kritisk raseteori i alle offentlige amerikanske skoler. Saken har fått gjennomslag: Så langt har minst 27 delstater, ledet an av konservative krefter, foreslått over femti ulike lovforslag som skal begrense hvordan lærere kan diskutere rasisme og kjønn. Ulike typer forbud har allerede blitt vedtatt i delstatene Florida, Texas, Idaho, Montana, Iowa, Tennessee og Oklahoma.
I et åpent brev publisert i det afrikansk-amerikanske magasinet The Root advarer blant annet Ta-Nehisi Coates – forfatter av flere verdenskjente bøker om rasisme i USA – mot et konservativt angrep på akademisk frihet.
MOTREAKSJONER: En demonstrant løfter knyttneven under protester i Los Angeles mot drapet på George Floyd i fjor.
FOTO: RINGO H.W. CHIU, AP/NTB Ringo H.W. Chiu
«Delstatsinstitusjoner over hele landet prøver nå å bannlyse åpne samtaler om vår historie i klasserommet», heter det i brevet. De undertegnede tror USA nå «står overfor et avgjørende øyeblikk som vil definere demokratiske uttrykk og utveksling av ideer for vår egen og framtidige generasjoner».
Jussprofessor Kimberlé Crenshaw er en av akademikerne som i størst grad assosieres med kritisk raseteori. Til The New Yorker beskriver hun angrepet som et konservativt «tilbakeslag» etter at politidrapet på George Floyd i 2020 sørget for antirasistiske framskritt i USA.
«Skjult indoktrinering»
Trebarnsmor i Virginia Elicia Brand mener hjemstedet Loudoun County har blitt «Ground Zero for kritisk raseteori som infiserer våre skoler». Hun sammenligner situasjonen med «det vi så i Tyskland på 1930-tallet».
Med seg på laget har hun fått en av Trumps tidligere talsmenn Ian Prior. Sammen kjemper de for å kaste skolestyret, som Brand kaller «det mest woke og det verste i hele USA».
Woke er et amerikansk begrep som antirasister har brukt om det å være bevisst etnisk og sosial urettferdighet. I dag brukes det ofte som et skjellsord av høyresida.
Priors gruppe «Fight for Schools» har fått stor nasjonal oppmerksomhet, og Prior dukker jevnlig opp som gjest på Fox News. Gruppa påstår ikke at det undervises direkte i kritisk raseteori i skolen; hovedpåstanden er at «indoktrineringen» skjer på skjult vis: I antirasistiske treningsprogrammer eksponeres lærere for disiplinens tankegods gjennom begreper som «white privilege» og «white fragility».
Brand hevder dette videreføres til barna. Ifølge henne deles elevene «inn etter hudfarge, i en undertrykt og en undertrykkende gruppe, i en fullstendig skyldig eller en fullstendig uskyldig gruppe».
Donald Earl Collins
Hun understreker at elever må lære både om slaveri og rasisme – men på en måte som «ikke diskriminerer hvite barn» og som «holder politikk ute av skolen». Hun reagerer blant annet på at lærere oppfordres til å stille sjetteklassinger følgende to spørsmål: «Hvordan kan Black Lives Matter koples til det koloniale Amerika?» og «Hvordan bidro det sosiale hierarkiet i det koloniale Amerika til raseforhold i dag?»
Brand frykter for eksempel at utsagn som kan bli tolket som problematiske i diskusjoner om rasisme, kan gjøre det vanskeligere å komme inn på høyere utdanning.
Skolen selv hevder foreldrene raser mot en virkelighet som ikke finnes. Elevene undervises ikke i kritisk raseteori, sier skolen, men lærere, som i hovedsak er hvite, trenes simpelthen i å være «kulturelt mottakelige» for en stadig mer mangfoldig elevgruppe.
Refser dobbeltmoral
Historielærer Donald Earl Collins mener foreldreopprøret kaster lys over skolesystemets mangler.
– At vi har folk i 40- og 50-årene som bruker mye energi på å motsette seg noe de ikke vet noe om, er i seg selv tegn på at historieundervisningen i skolen ikke har vært god nok, sier han.
Han mener pensumforbud er et «forsøk på å hvitvaske historien» og handler om at foreldre er redde for er at barna skal føle angst og skam ved å bli eksponert for USAs «veldig stygge historie».
– Høyresida har lenge snakket om trusler mot ytringsfriheten til konservative stemmer. Påvirkes ditt arbeid som akademiker, og ytringsfriheten til amerikanske minoriteter, av forbud som dette?
– Ja, absolutt. Kulturkrigerne vil ha en verden hvor deres ytringsfrihet er absolutt beskyttet av grunnloven. Dette gjelder også oppfordringer til voldelige handlinger. På den andre siden vil de ha det at vi underviser om systematisk rasisme i amerikanske institusjoner, underlagt begrensninger, sier Collins.
«Den perfekte fienden»
Den konservative journalisten Christopher Rufo har ifølge The New Yorker spilt en avgjørende rolle i å gjøre CRT til Republikanernes hovedfiende. I fjor var han gjest på USAs mest sette TV-program, ledet av Tucker Carlson på Fox News.
Der advarte han mot det han kalte en «eksistensiell trussel for USA». Neste dag ble han oppringt av Det hvite hus og fløyet til Washington D.C.. I dag danner Rufos arbeid grunnlag for flere av de republikanske pensum-forbudene.
Det hele hadde startet med at Rufo fikk tilsendt opptak fra møter der arbeidstakere gikk gjennom ulike former for antirasisme-trening. Slike kurs har blitt langt mer brukt i arbeidslivet de siste årene. I opptakene så han at det ofte ble sitert fra populære antirasisme-bøker av forfattere som Robin DiAngelo og Ibram X. Kendi. Han noterte seg at forfatterne var inspirert av akademikere som har omtalt sitt arbeid som «kritisk raseteori», som Kimberlé Crenshaw og Derrick Bell.
I motsetning til begreper som «politisk korrekt», «cancel culture» og «woke», mente Rufo at «kritisk raseteori er ‘den perfekte fienden’».
«At vi har folk i 40- og 50-årene som bruker mye energi på å motsette seg noe de ikke vet noe om, er i seg selv tegn på at historieundervisningen i skolen ikke har vært god nok»
— DONALD EARL COLLINS, HISTORIELÆRER VED AMERICAN UNIVERSITY
Trumps tidligere rådgiver Steve Bannon, en av hjernene bak Trumps 2016-seier, er enig.
«Jeg ser dette og tenker: Hei, dette er hvordan vi skal vinne», har Bannon sagt til Politico.
Han er blant mange som nå sammenlikner forsøket på å samle en konservativ bevegelse mot CRT med Tea Party-bevegelsen. Den konservative bevegelsen som etter Barack Obamas valgseier i 2008 gjenvant Kongressen i 2010 gjennom milliardær-finansiering og mobilisering for lavere skatter og mindre offentlige utgifter.
Nå støtter en rekke konservative organisasjoner med rike donorer oppgjøret mot kritisk raseteori. Ifølge Bannon er målet å skape en nasjonal grasrotbevegelse som skal felle Demokrater og Joe Biden i USAs valg i 2022 og 2024. Han tror Republikanerne kan vinne tilbake minst 50 seter i Representantenes hus, gjennom mobilisering mot kritisk raseteori.
«Jeg tror du vil se mer vektlegging på dette fra Trump og Ron DeSantis (guvernør i Florida red.anm.) og andre. Folk som er seriøse om å vinne i 2024, kommer til å fokusere på det», sa Bannon til Politico.
«Må avprogrammere barna»
Fra familieferien på Bahamas sier trebarnsmor Elicia Brand at opprøret mot kritisk raseteori ikke bare handler om å gjenvinne republikansk makt. Hun ser kampen som et moralsk forsvar av egne barn, mot et skolesystem der det meste i dag, ifølge henne, tolkes gjennom «rase»-perspektivet.
Hun sier hun i dagens situasjon støtter forbud mot kritisk raseteori og at saken også engasjerer «moderate demokrater» og foreldre som ikke er hvite.
Hun beskriver seg selv som sosialliberal, en økonomisk konservativ libertarianer som stemte på Barack Obama i 2008, men ikke i 2012. Nå mener hun Joe Bidens presidentskap styres av «progressive krefter», uten at vi får noe klart svar på hvem de er.
«Jeg tror CRT er en trojansk hest for de progressives egentlige agenda, som er å bevege landet mot kommunisme», skriver hun og legger til at foreldre over hele USA nå «må avprogrammere barna våre».
