Du kan bla til neste sideBla med piltastene

7 av 17 prisvinnende norske sakprosabøker fra perioden 2012–2020 finnes ennå ikke i lydbokformat:

Sakprosa taper lydkrigen

PÅ VAKT: – Det er grunn til å være på vakt slik at bredden ikke forsvinner i lydboktjenestene, sier Arne Vestbø i fagbokforfatternes forening. Bransjestatistikk viser at norsk sakprosa gjør det dårlig i lydbok­formatet. © FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN

Sakprosa er salgsvinner på papir, men taper stort i strømmetjenestene. Mange prisbelønte sakprosabøker blir ikke utgitt som lydbok.

– Det er absolutt vårt inntrykk at sakprosaen har ligget bakpå lydbokmarkedet. Vi vet at mange av bøkene til våre medlemmer ikke finnes som lydbok. Folk vil åpenbart ha litteratur på øret, og da må selvsagt også sakprosa finnes tilgjengelig i flest mulig kanaler, sier Arne Vestbø, generalsekretær i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO).

Ferske tall fra Forleggerforeningens bransjestatistikk bekrefter inntrykket hans.

I fjor tjente forlagene 63 millioner kroner på salg av norsk skjønnlitteratur for voksne i lydbokformat, mens sakprosa-lydbøkene omsatte for beskjedne 13 millioner.

For trykte bøker er situasjonen stikk motsatt, der drar sakbøkene inn over dobbelt så mye som skjønnlitteraturen (se grafikk). Vestbø er ikke overrasket over de nedslående tallene for norsk sakprosa.

– Det er særlig historiefortellende sjangre – som krim og romantikk – som gjør det bra i lydbokformat på det angloamerikanske markedet, og tendensen er den samme i Norge.

Han er klar på at det er utfordringer ved å konvertere sakprosa til lydformat:

– Sakprosa har ofte illustrasjoner, tabeller og fotnoter, noe som åpenbart er vanskelig å få til å fungere i en lydbok. Men jeg vet at forlagene jobber med å finne gode løsninger på dette.

SAKPROSA TAPER I LYDFORMAT: Grafikken viser fjor­­årets forlag­omsetning i millioner kroner av skjønn­litteratur og sakprosa for voksne i ulike formater. Kilde: Forlegger­foreningens bransjestatistikk 2020

Krevende å lage lydversjon

Flere vinnere av Brageprisen og Kritikerprisen for sakprosa er aldri utkommet i lydbokformat.

Fra perioden 2012–2020 er 7 av 17 vinnere ikke å finne i noen av strømmetjenestene, viser Klassekampens opptelling.

– Hvis dette stemmer, er det veldig interessante tall, og sier noe om både utfordringene og potensialet for sakprosaens del, sier Arne Vestbø.

Riktignok består lista av flere bøker som er krevende å konvertere til lydbokformat, for eksempel Alf van der Haagens nesten 500 sider lange intervjubok «Dag Solstad. Uskrevne memoarer» (Oktober) og Marit Paasches illustrerte kunstbok om Hannah Ryggen (Pax). Klassekampen har også ettergått en intern NFFO-undersøkelse som viser at bare 27 av 67 prisnominerte sakprosaforfattere har fått utgitt boka si som lydbok.

Frykter kannibalisering

Anne Bitsch mottok Kritikerprisen i 2018 for oppvekstskildringen «Går du nå, er du ikke lenger min datter» (Spartacus).

Boka er utkommet som lydbok på dansk, men en norsk lydversjon finnes ennå ikke. Forlagssjef Per Nordanger i Spartacus sier at lydboka er på vei – tre år etter utgivelsen.

– De bøkene som kunne ha gjort seg i strømmetjenestene, bør utgis tidlig, men på grunn av bransjeavtalen kan de ikke utgis som lydbok før det har gått ett år, sier han.

Forlaget vurderte å gi ut den kritikerroste boka som lydbok også for to år siden.

– Men det er en vanskelig vurdering å ta, all den tid markedet ikke kaster seg over sakprosabøker. I tillegg må man vurdere om strømming vil kannibalisere inntektene i pocketmarkedet. Det er stor grunn til å tro til at det er tilfelle, påpeker han.

Anne Bitsch har forståelse for at et mindre forlag ikke kan ta seg råd til å lage lydbok av en debutbok.

Siden 2018 har hun utgitt boka «Brorskapet», om Holmlia-drapet, på Gyldendal.

– Da kom lydboka ut med en gang, forteller hun, men det var ikke bare lett å konvertere boka til lydbok:

– I lydbokarbeidet med «Brorskapet» gikk jeg gjennom 700 fotnoter. Siden boka handler om et såpass betent tema, der nye funn ble lagt fram, har det vært ekstremt viktig å forankre framstillingen. Det skal være veldokumentert, og det er utfordrende i et lydbokformat.

Bitsch forteller at forlaget vurderte å kutte metodekapitlet når boka skulle leses inn.

– Jeg insisterte på at det skulle være med, sier Bitsch.

Vestbø er kjent med at forlagene eksperimenterer med å lese inn en redigert eller forkortet utgave av sakbøker.

– Sett fra vår side er det ikke nødvendigvis feil å gjøre det, men det er ekstremt viktig at det gjøres i samarbeid med forfatteren, sier Vestbø.

– Vi ser at sakprosa på lydbok er på vei opp internasjonalt, og i den løpende dialogen vi har med norske forlag, forteller flere redaksjoner at de nå vil satse mer på denne sjangeren. Det er på tide.

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production