Nysgjerrig?

Alle pattedyr er nysgjerrige som barn. Er dette noe moderne læreplaner tar fra våre unge?

Bjørn Vassnes

KONKRET KUNNSKAP: Det å samle detaljkunnskap om naturen, er noe barn er modne for i årene før puberteten. Det er da de gjerne fordyper seg i dinosaurer, insekter, og verdensrommets mysterier – eller gamle kongerekker, skriver Bjørn Vassnes. Til venstre hodet til en statue av Olav den hellige fra Fresvik kirke i Sogn, fra omkring 1250. FOTO: UKJENT, KUNNSKAPSFORLAGET/NTB

«Det er mye viktigere å legge til rette for barnets ønske om å få vite, enn å gi faktuell kunnskap det ikke er modent for.» Dette skrev biologen Rachel Carson (som startet den moderne miljøbevegelsen med «Den tause våren») i et essay om barn og undring. Kunnskap er ikke ferdigmat man bare kan stappe inn i barns hjerner, det krever mottakelighet og modning, og rette impulser til rett tid.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Viten

Matematikk er bra for hjernen

Young female student, teacher, with long hair doing math at the whiteboard, Istanbul, Turkey. Rear view, copy space. Nikon D800, full frame, XXXL.

TRIM: I UK kan elever kutte ut matematikk fra de er 16 år. Et team ved Universitetet i Oxford har undersøkt hva dette betyr for hjerneutviklingen, og fant at de som sluttet med matte, raskt etter fikk et lavere innhold av et kjemisk stoff som er viktig for hjernens plastisitet, i en region der mange kognitive prosesser foregår (tenkning, problemløsing, læring, og så videre), i forhold til de andre elevene. (Før de kuttet ut matematikken, var det ikke slike forskjeller.) Matematikk ser med andre ord ut til å holde hjernen i trim, også for andre ting. (PNAS) BV

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn