Det er mangt vi kan sjå som nyskapande ved Hans Nielsen Hauges virke. I år – 250 år etter han vart fødd – ser vi ei nyvekt interesse for rørsla han skapte. I Klassekampen 22. mai etterlyser Magnhild Folkvord meir merksemd rundt Hauges innsats for å «myndiggjera og frigjera kvinnene». Det er lett å følge henne i kritikken av manglande interesse for kjønnsaspektet. Men ved å knytte an til omgrep som «kvinnesakspioner», er ho med på å støtte ein tvilsam tendens til å sjå Hauge som eksponent for moderne liberalisme.