Utsatt for kulturjuks
To virksomheter er politianmeldt til Økokrim etter å ha søkt om koronatilskudd fra Kulturrådet:
1430 virksomheter fikk 1,25 milliarder kroner i krisestøtte mellom mars og oktober i fjor.
Nylig leverte Riksrevisjonen en rapport om fem av regjeringens tilskuddsordninger i det første halvåret etter at koronaviruset kom til Norge. Konklusjonen var at disse ordningene samlet sett traff godt.
Men ifølge rapporten er det også flere eksempler på at selskaper har forsøkt å jukse til seg penger fra kompensasjonsordningen for kulturarrangører:
- To saker er politianmeldt til Økokrim.
- Revisorer fra PWC etterkontrollerte 237 søknader, hvorav flere fikk avslag og cirka 70 prosent fikk et lavere beløp enn de søkte om.
- Flere søkere husket ikke hvordan de kom fram til søknadsbeløpet da de ble bedt om å ettersende dokumentasjon.
- Noen aktører søkte om støtte til arrangementer som ikke fantes.
- Kulturrådet så også «en del kryssforhold i eierskap og et mulig prissamarbeid mellom festivaler».
Høy risiko for misbruk
«Det er uredelig og trist for bransjen at noen ønsker å utnytte tillitsbaserte ordninger i en krisesituasjon, men det er viktig å understreke at de aller fleste er redelige og anstendige søkere», skriver Kulturrådets direktør Kristin Danielsen i en e-post til Klassekampen.
For å kunne få ut penger raskt har kompensasjonsordningen i stor grad vært tillitsbasert. En slik ordning «har høy risiko for svindel og misbruk», noe også «Kulturrådets interne risikovurderinger» har vist, skriver Riksrevisjonen i sin rapport.
De to sakene som ble anmeldt til Økokrim i fjor, er fortsatt under etterforskning.
«[Dette er] selskaper som ser ut til å være opprettet for å utnytte ordningen, altså ikke reelle aktører i sektoren», skriver Danielsen.
Festival blir etterforsket
Kulturrådet viser også til at politiet i Trøndelag på eget initiativ har startet etterforskning av Sommerfæstivalen i Selbu. De tre eierne er siktet for grovt bedrageri.
I januar avslørte Adresseavisen at arrangøren ikke hadde booket festivalområde eller artister til festivalen som angivelig var planlagt avholdt i september i fjor. Kulturrådet mener at det ikke er sannsynliggjort at festivalen skulle arrangeres og har krevd etterbetaling av tilskuddet på 960.000 kroner. Vedtaket er klaget inn.
– Sommerfæstivalen fastholder at vilkårene for å få tildelt tilskudd var oppfylt, sier advokat Thomas Lidal Jamne.
Han sier at de tre eierne stiller seg uforstående til politiets siktelse:
– De fastholder at de ikke har gjort noe ulovlig.
Innførte kontroll etter juks
I den første søknadsrunden til Kulturrådet var det få kontroller, påpeker Riksrevisjonen.
Etter at Kulturrådet avdekket forsøk på juks, ble det imidlertid bestemt at alle søknader over en million kroner skulle kontrolleres av eksterne revisorer i andre runde.
I rapporten står det at det bekymrer Kulturrådet at så mange som 70 prosent av disse endte opp med et lavere beløp enn de søkte om.
«[D]et kan være tegn på at mange prøvde å utnytte ordningen, eller at regelverket var for komplisert, slik at mange misforsto og søkte på feilaktig grunnlag», står det.
Kulturrådet har også kontrollert alle søknadene de fikk varsler om, i tillegg til å gjøre tilfeldige stikkprøver. Totalt ble om lag ti prosent av vedtakene under en million kroner etterkontrollert, ifølge rapporten. Flere fikk krav om å betale tilbake tilskuddet.
Kristin Danielsen skriver i e-posten til Klassekampen at det så langt er en svært liten andel de mistenker for å ha forsøkt seg på svindel.
«Disse enkeltstående tilfellene gjelder et absolutt mindretall», slår hun fast.
Holder fast på tillit
«[D]et kan være tegn på at mange prøvde å utnytte ordningen»
— FRA RAPPORTEN
Både Kulturrådet og Kulturdepartementet er klare på at kompensasjonsordningen må være tillitsbasert for å få pengene raskt ut.
«I en krisesituasjon er det vanskelig å se noen annen løsning enn en tillitsbasert ordning, men med mulighet for en grundig etterkontroll, slik vi har gjort med flere aktører», skriver Danielsen.
Statssekretær Emma Lind (V) i Kulturdepartementet påpeker det samme:
«Det blir i stor grad et spørsmål om balanse mellom kontrollhensyn og hensynet til bransjen», skriver hun i en e-post til Klassekampen.
Lind viser til at Riksrevisjonen skriver at risikoen for misbruk og svindel var mindre i de små ordningene der søkermassen var oversiktlig og mange av søkerne kjent for tilskuddsforvalterne.
Klassekampen har spurt om det som er avdekket av juks til nå er «akseptabelt» sett opp mot hensynet til raske utbetalinger, og hva Kulturdepartementet vil gjøre framover for å forhindre svindel, men fikk ikke svar før avisa gikk i trykken i går.
Ber om kontroller på tvers
Riksrevisjonen fastslår at de som forvaltet støtteordningene, i stor grad etablerte kontrollmekanismer, men stiller seg kritisk til at slike ikke er opprettet på tvers av ordningene.
Flere kulturaktører har fått støtte både fra kulturlivets og næringslivets ordning.
«[K]ontroller på tvers av ordningene er et viktig virkemiddel for å redusere risikoen for misbruk av ordningene», står det i rapporten.
