Rapporten «Nato 2030» skal diskuteres på Natos toppmøte som begynner mandag 14. juni. Det vil legge grunnlaget for alliansens neste strategiske konsept.

Anbefalingen er at atomvåpen må forbli en hovedkomponent for Nato og få større betydning i alliansen, gjennom økt fokus på kjernefysisk avskrekking og nuclear sharing – å involvere medlemslandene i planlegging av mulig bruk av atomvåpen i tilfelle krig. Nuclear sharing innebærer altså utplassering av amerikanske atomvåpen i allierte land som ikke selv har det. Dette kan innebære økt press for utplassering av atomvåpen, også i Norge.

Det vi ser nå, er et forsøk på å forankre atomvåpen enda dypere inn i Natos strategi. Det strider direkte med målet om nedrustning og avskaffelse av atomvåpen.

Utbredt frustrasjon med atomvåpenstatenes manglende vilje til å ruste ned slik de har forpliktet seg til, førte til fremforhandlingen av et forbud mot atomvåpen i FN 2017. Forbudet har nå trådt i kraft, og atomvåpen er forbudt etter internasjonal rett. Det har bidratt til økt fordømmelse av kjernefysisk avskrekking som sikkerhetspolitikk.

Men når kravet om nedrustning styrkes, svarer Nato med å flytte mer av ansvaret for atomvåpenpolitikken bort fra statene i alliansen som har atomvåpen, til alliansen som helhet.

Da må Norge reagere. Norges Nato-medlemskap innebærer ingen forpliktelse til å støtte kjernefysisk avskrekking, og det er ingen selvfølge at atomvåpen skal være en del av det militære samarbeidet i alliansen. Å støtte kjernefysisk avskrekking er et politisk valg. Et valg som setter vår trygghet i fare.

Det er ikke er før i senere tid at atomvåpen er blitt en del av Natos strategi. Først i 2010 kom begrepet «atomvåpenallianse» frem i Natos strategiske konsept, etter mye press fra atomvåpenstatene.

Begrepet har gitt atomvåpenstatene et kraftig retorisk virkemiddel som gjør at arbeid for atomnedrustning fremstilles som et angrep på «alliansesolidariteten».

Hvordan bør Norge møte det økte fokuset på atomvåpen i forsvarsalliansen? Norge bør først og fremst gi tydelig beskjed om at vi ikke ønsker en sikkerhetspolitikk basert på kjernefysisk avskrekking. Det er ikke i norsk sikkerhetspolitisk interesse å støtte opp om atomvåpen i Nato.

Den tydeligste måten å signalisere dette på er å støtte opp om FNs forbudstraktat og bidra til det økende presset mot atomvåpenstatene om å inngå forhandlinger om gjensidig nedrustning.