Kausale tenkemåter gir livet mening – men det er sjelden slik at det som skjer, måtte skje.

Vi forstår virkeligheten baklengs, ifølge Kahneman & co. Når noe har skjedd, finner hjernen vår nesten automatisk «årsaker», i en rekke av kausaliteter: Når a først skjedde, måtte også b skje, og så videre.

Bør utmarka i Karasjok eies kollektivt av lokalbefolkninga? Den største saken om retten til land og vann i Finnmark er ikke avgjort enda.

Avkolonisering i Karasjok?

KronikkAslak Heika Hætta Bjørn, skribent og rådgiver i Norske Samers Riksforbund

HVEM EIER KARASJOK? At århundrelang bruk skal avvises som flakking til fjells, og derfor ikke rettighetsgivende, fremstår i dag som en foreldet tanke, skriver kronikkforfatteren. Her en reindriftsutøver på vidda utenfor Karasjok. Foto: Heiko Junge, NTB

I desember 2019 la Finnmarkskommisjonen fram sin rapport om rettighetsforholdene i utmarka i Karasjok, og konklusjonen slo ned som en bombe i en allerede brennbar debatt. Kommisjonen, som i snart et tiår har jobbet med å kartlegge eiendomsforhold til utmarka i Karasjok, mener at staten aldri har hatt eiendomsrett til utmarka i Karasjok, og at 98 prosent av kommunens areal dermed er eid kollektivt av befolkninga i Karasjok.

Som barn tjente jeg litt lommepenger ved å samle gamle aviser og selge dem til skrapforhandleren, som i tillegg til skrot også handlet i papir. Han veide papiret på en stor balanse og ga oss noen småpenger. Denne ‘skrotnissen’ fra ungdommen min i Nederland er for lengst borte, men min interesse for skrotverker og andre uorganiserte steder har blitt værende.

Den vriene kausaliteten

Avkolonisering i Karasjok?

Verdens skrotnisser