Etter fem års dragkamp i EU la unionens forhandlere tirsdag fram nye skatteregler rettet mot internasjonale storselskaper. Det uttalte målet med initiativet har vært å slå ned på skatteunndragelse, ikke minst blant giganter som Amazon og Apple, ved å forplikte selskaper til å gi myndighetene økt innsyn.

Lovteksten det ble enighet om, omfatter multinasjonale selskaper som har hatt en årlig omsetning på mer enn 750 millioner euro, tilsvarende 7,6 milliarder kroner.

Ifølge loven som er på trappene, må disse selskapene hvert år rapportere overskudd, skatt og antall ansatte i EUs medlemsland, men også land som står på unionens svarteliste over skatteparadiser.

Rasmus Corlin Christensen, politisk økonom ved Copenhagen Business School, var blant ekspertene som uttrykte stor begeistring da planen ble avduket.

«Revolusjonen er her. Et stort øyeblikk i EUs skattehistorie», skrev han på Twitter.

Stor fallhøyde

Forventningene har vært store siden februar i fjor. Portugal, som nettopp hadde overtatt formannskapet i EUs ministerråd, kunne da erklære at medlemslandene var enige om å innføre et såkalt land for land-system, der selskapene må opplyse om profitt og skatt i de ulike landene de opererer i.

Ifølge organisasjonen Tax Justice Network har EU-landene ansvaret for over en tredel av skatteinntektene som går tapt globalt, på grunn av selskapenes unnasluntring. Ved at de flytter fortjenesten til EU-land med lav eller ingen skatt, som Irland, Luxembourg og Nederland, går verdens land hvert år glipp av rundt 1300 milliarder kroner.

– Sivilsamfunnet har i snart 20 år jobbet for større åpenhet om økonomien til de flernasjonale selskapene. Hvor de registrerer inntektene sine, hvor de har utgifter, ansatte og andre slike nøkkeltall, sier Peter Ringstad, politisk leder i Tax Justice Network Norge.

– Da vil det være mulig å raskt analysere og avsløre hvor selskapene har unaturlig høye overskudd og hvilke skatteparadiser de opererer i. Dette ville vært et veldig viktig verktøy for skatterettferdighet, sier han.

Utelater det meste

Men nå som fasit foreligger og detaljene har blitt studert, hagler kritikken. Den går ut på følgende:

• Høy terskel: At bare selskaper med omsetning på over 750 millioner euro berøres, betyr ifølge OECDs tall at mellom 85 og 90 prosent av multinasjonale selskaper slipper unna.
• Snevert omfang: Land for land-rapporteringen gjelder bare innad i EU – og utelater dermed over 80 prosent av verdens stater, inkludert skatteparadiser som Bahamas, Caymanøyene og Sveits.
• Selektiv liste: EUs svarteliste over skatteparadiser er svært begrenset. De største synderne er fredet.

Loven som ble presentert denne uka, skal godkjennes formelt av både EU-parlamentet og EUs ministerråd. I en uttalelse fra venstreblokka i parlamentet spør den franske representanten Manon Aubry: «Hvordan kan vi late som vi bekjemper selskapenes skatteunndragelse med så begrenset informasjon?»

– Mageplask

EU-kommisjonen la fram forslaget sitt til nye skatteregler i 2016, i etterdønningene av LuxLeaks-skandalen to år tidligere.

Ved hjelp av en massiv lekkasje av rettsdokumenter fra Luxembourg, klarte journalister å dokumentere en rekke lysskye forhold ved landets skatteregime.

Peter Ringstad forteller at arbeidet for å skjerpe reglene lenge har vært blokkert av skatteparadiser som nettopp Luxembourg, samt Irland, Nederland, Østerrike, Kypros og Malta. EU-kommisjonens president under LuxLeaks-skandalen var for øvrig Jean-Claude Juncker, som kom til jobben etter 19 år som statsminister i Luxembourg.

– Siden alle medlemslandene har vetorett i spørsmål om skatteregler, har skatteparadiser kunnet stanse alle reelt progressive skatteinitiativer i EU, sier Ringstad.

Den ferske loven har imidlertid ikke blitt behandlet som et skattespørsmål, men et næringspolitisk tiltak. Dermed gjelder ikke vetoretten, og alt tyder på at pakka går gjennom.

– Sånn som vi ser det, er dette totalt mageplask. Det som nå feires som et åpenhetstiltak, er egentlig nesten helt ubrukelig, mener Ringstad.

– Hva er det som mangler?

– Det sivilsamfunnet har bedt om, er land for land-rapportering. Det betyr at selskapene er nødt til å vise sine aktiviteter i alle land de har virksomhet. Det EU nå bestemmer, er at man bare skal kreve at selskapene rapporterer sin aktivitet i hvert EU-land og land som er på EUs svarteliste over skatteparadiser.

«For dem som har noe å skjule, finnes det massevis av muligheter»

— PETER RINGSTAD, TAX JUSTICE NETWORK NORGE

Ringstad beskriver denne svartelista som «et politisk dokument».

– Der finner man verken Sveits, Singapore, De britiske Jomfruøyer eller Caymanøyene, men mindre viktige steder som Guam, Fiji og Samoa.

I tillegg har næringslivslobbyen fått inn en klausul som gjør at selskaper slipper å rapportere informasjon, hvis de kan argumentere for at den er kommersielt sensitiv, legger Ringstad til.

– For dem som har noe å skjule, finnes det massevis av muligheter til å gjøre det.

Lobbymøllas makt

Organisasjoner som Transparency International og Oxfam har også rykket ut mot loven. Det gjør også den globale føderasjonen av tjenestearbeidere, Public Services International (PSI), som representerer 700 fagforeninger i 154 land.

I en uttalelse om saken sier føderasjonens generalsekretær Rosa Pavanelli at «EU kjemper for interessene til storselskaper framfor borgerne».

Peter Ringstad i Tax Justice Network Norge beskriver prosessen og resultatet som «EU på sitt verste».

– Man har et EU-parlament som egentlig har vært progressive og reelt ønsket åpenhetstiltak, og en EU-kommisjon som har uttrykt masse ambisjoner om et bedre og mer åpent skattesystem. Og så må dette gjennom lobbymølla og EUs ministerråd, der skatteparadisene har utrolig stor makt, sier han.

– Til slutt ender man opp med å innføre noe selv om det er ubrukelig, som enda et tiltak de kan kvittere ut.

For kritikerne er tirsdagens nyhet først og fremst et uttrykk for en tapt sjanse.

– Et tiltak som kunne vært et gode både for Europas borgere og verden, blir kvalt av selskapslobbyisme og innflytelsen fra skatteparadisene i EU, slår Ringstad fast.