Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Espen Søbye inviterer til ny debatt om hjemmefronten og norske jøder med en «motbok til motboka»:

Slår tilbake mot historikere

KRITISERER KRITIKERNE: Forfatter Espen Søbye er aktuell med boka «Hva vet historikerne?».

Forfatter Espen Søbye mener de som har kritisert Marte Michelets bok om hjemmefronten, har et naivt forhold til historiske kilder.

– Det er naivt å tro at vi kan få en nøytral og objektiv virkelighetsbeskrivelse av norsk okkupasjonshistorie, sier forfatter Espen Søbye.

De siste årene har det blåst friskt rundt boka «Hva visste hjemmefronten?» (2018), ført i pennen av forfatter Marte Michelet.

I boka hevder Michelet at både motstandsfolk og historikere har dysset ned vesentlig informasjon om deportasjonen av norske jøder i november 1942.

I fjor høst ga de tre historikerne Mats Tangestuen, Bjarte Bruland og Elise B. Berggren ut boka «Rapport frå ein gjennomgang av ‘Hva visste hjemmefronten?’». Her går forfatter-trekløveret til angrep på mange av påstandene til Michelet.

«Sannhetsmaskin»

Forfatter Espen Søbye er nå aktuell med boka «Hva vet historikerne?», hvor han går i rette med motbok-forfatterne.

Søbye hevder å påvise metodiske svakheter hos de tre historikerne, problematiserer flere av konklusjonene deres og markerer samtidig tydelig støtte til Marte Michelets prosjekt.

Når det gjelder de metodiske svakhetene, er Søbye spesielt kritisk til hvordan Tangestuen, Bruland og Berggren forholder seg til historiske kilder.

For å belyse dette introduserer han begrepet «sannhetsmaskin» om historikernes framgangsmåte.

– De bruker en gammel modell som likner på naturvitenskapens hypotetisk-deduktive metode. Det eneste de gjør, er å teste teorier og hypoteser mot ulike kilder og opplysninger.

Problemet er at den empirien vi har om norsk okkupasjonshistorie, består av så mye forskjellig, påpeker Søbye.

– Det er en blanding av kjensgjerninger, fortellinger, teorier og minner, noe som innebærer at vi må forholde oss kritisk til dette kildematerialet.

Et av de sentrale stridspunktene i den såkalte Michelet-debatten er bruken av intervjuer som journalisten Ragnar Ulstein i sin tid gjorde med norske motstandsfolk.

Omstridt varsel

– Måten de tre historikerne behandler Ulstein-intervjuene på, er svært naiv. De glemmer å drøfte og problematisere disse i en større historisk kontekst, og det er jo spesielt viktig siden Ulsteins intervjuobjekter forteller om sin deltakelse flere tiår etter krigen, og fordi enkelte kunne komme i skade for ikke akkurat å forminske sin krigsinnsats.

Dette kommer blant annet til uttrykk i diskusjonen om hvorvidt den sentrale motstandsmannen Gunnar Sønsteby fikk varsler om jødeaksjonene cirka tre måneder før de fant sted.

De tre historikerne mener Sønsteby må huske feil, og omtaler episoden som «minneforskyvning».

Søbye mener motstandshelten snarere bruker intervjuet til å reinvaske politimenn som meldte seg inn i NS, og som på et seinere tidspunkt ble involvert i motstandsarbeid.

– Det er altså ikke snakk om «minneforskyvning» hos Sønsteby. Derimot mener jeg vi må tolke utsagnet som et strategisk utspill, som han bruker for å reinvaske sine kilder i statspolitiet.

– Tar rett og slett feil

I kjølvannet av Michelets bok var det flere som reagerte på at hun knyttet den kjente motstandsmannen og sosiologen Arvid Brodersen til antisemittisk ideologi.

Det ble også tatt opp av Tangestuen, Bruland og Berggren, som mente det ikke var riktig å knytte «Arvid Brodersen så sterkt til nazismen som Michelet gjør».

– Når det gjelder Brodersen, tar de rett og slett feil. De bruker fire artikler Brodersen skrev på 1930-tallet som bevis for at han ikke var antisemitt, men disse artiklene beviser jo det motsatte. Her kommer det tydelig fram at han var sterkt preget av antisemittisk tankegods, sier Søbye og legger til:

– Jeg er overrasket over at ingen slo ned på dette da boka deres kom ut i fjor.

Søbye peker også på svakheter ved Marte Michelets bok, som at hun skriver «uten forbehold». Samtidig er det ingen tvil om at han støtter prosjektet hennes.

– Michelet skriver seg inn i en tradisjon som går langt tilbake i norsk okkupasjonshistorie, og hvor målet er å problematisere det norske bidraget til holocaust. Og slike spørsmål er det viktig at vi fortsetter å diskutere.

Oppjaget debatt

I «Hva vet historikerne?» har Søbye beveget seg inn i den oppjagede diskusjonen rundt Michelets bok med en reflekterende, selvkritisk synsvinkel.

Han har da også vært med på å tildele Michelets bok to priser, og han skrev forordet i pocketutgaven.

– Gjør du deg også litt uangripelig ved å velge en essayistisk form?

– Det vil jeg ikke si, for det handler om å vise fram mine preferanser og hensikter så langt jeg er i stand til det. Jeg forsøker å være ærlig så leserne forstår at jeg har noe å forsvare og kan ta det med når de vurderer mine argumenter. Og ved å synliggjøre mitt eget engasjement, så ønsker jeg også å tydeliggjøre at de tre historikerne ikke gjør det i samme grad. Hva er deres prosjekt?

Vil svare seinere

De tre historikerne Mats Tangestuen, Bjarte Bruland og Elise B Berggren skriver i en e-post til Klassekampen at de er positive til debatten og ser fram til å diskutere med Espen Søbye:

«Hans innspill fortjener inngående svar, og da vi kun fikk boka kort tid i forveien og ikke har fått lest hele ennå, ønsker vi ikke å uttale oss om hans spesifikke påstander før vi har lest boka nøye».

De mener likevel at Søbye har noen interessante perspektiver:

«Vi ser også at han støtter vår kritikk av Michelet på enkelte punkter. Men flere steder er vi ikke gjengitt riktig, og Søbye setter merkelapper på oss for å avvise boka vår, heller enn å diskutere spørsmålene åpent. I utdragene vi har lest er mye skrevet i en polemisk stil, men vi håper at den påfølgende debatten kan føres i en mer nøktern tone».

Klassekampen har også vært i kontakt med Marte Michelet, som forteller at hun setter stor pris på Espen Søbyes nye bok.

«Han løfter debatten til et annet nivå. Det er helt sentralt at vi fortsetter å undersøke og debattere hvordan den jødiske minoriteten opplevde at store deler av det norske samfunnet så en annen vei under Holocaust», skriver hun på e-post.

Michelet opplyser også at hun vil publisere et detaljert og omfattende svar på boka til Tangestuen, Bruland og Berggren i første halvdel av juni.

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production