I menneskehetens ‘flaskehals’ kan det ha vært så få som noen tusen av oss.
Analyser av menneskers DNA kan gi mye interessant informasjon ikke bare om den enkelte, men også om artens historie. Dette fordi man vet at frekvensen av mutasjoner (endringer i arvestoffet) er rimelig konstant. Det er for eksempel ut fra dette man har funnet ut når vår felles stamfar («Adam») eller stammor («Eva») levde (det var ikke samtidig!). Og når ulike folkegrupper skilte lag i sine vandringer.