Du kan bla til neste sideBla med piltastene

En trøblete avtale

I Oslo selges den militære tilleggsavtalen med USA som en sikkerhetspolitisk gevinst. Men er den det?

Tormod Heier

RUVER: Utenfor Grøtsund indistrihavn ved Tromsø ligger den amerikanske ubåten USS New Mexico. Vil myndighetene ha kontroll med hvordan USA bruker norsk territorium om krisa oppstår? FOTO: HELENE SOFIE THORKILDSEN, FORSVARET Helene Sofie Thorkildsen / Forsvaret

Selv verdens største militærmakt kan ikke være overalt, alltid. USA står riktignok for mer enn 40 prosent av verdens militære utgifter. Men styrkene kan ikke føre krig på to steder samtidig, mot Kina i sør og Russland i nord. Til det er rivalene for sterke etter flere år med militær modernisering og opprustning.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Kronikk

Mysteriet IS

Hvilken rolle har terrororganisasjonen IS egentlig spilt i Syria-krigen?

Lars Birkelund, Oslo

IS OG SYRIA: Her et medlem av de USA-støttende syriske demokratiske styrkene (SDF), fjerner et IS-flagg i byen Tabqa. © FOTO: DELIL SOULEIMAN, AFP/NTB DELIL SOULEIMAN

Norge og andre Nato-land hevder at de bekjemper IS. Da Norge etablerte en militærbase i Jordan i fjor var kampen mot IS igjen en del av begrunnelsen. Men kan den innsatsen ha vært noe særlig å skryte av når Irak og Syria, altså de landene som har blitt herja hardest med av IS, ønsker at «våre» soldater skal forlate landet?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

DebattAsylmottak

Barndom på vent

Mona Reigstad Dabour, politisk seniorrådgiver i Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas) og Sanja Adjulovic, juridisk seniorrådgiver i Noas

LANG VENTETID: Den gjennomsnittlige botiden på asylmottak har økt kraftig de siste årene, skriver innleggsforfatterne. Her ungdommer på et mottak for enslige mindreårige asylsøkere. Foto: 8Tom Henning Bratlie Tom Henning Bratlie

Asylsøkere bor mye lenger på mottak enn før. Den gjennomsnittlige botiden har økt kraftig de siste årene, samtidig som antall beboere i mottak har sunket. Utlendingsdirektoratet (UDI) forklarer den økte botiden med lave asylankomster, som gjør at andelen med avslag som ikke ønsker å returnere relativt sett øker blant mottaksbeboere.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn