– Dere er mot arveavgift, mens OECD anbefaler arveavgift for å redusere forskjeller. Er dere komfortable med at OECD, tradisjonelt en ganske konservativ organisasjon, plasserer seg så tydelig til venstre for dere i dette spørsmålet?

– Forskjellen mellom Norge og resten av OECD, er at vi i Norge har en formuesskatt, som Arbeiderpartiet går til valg på å forbedre og øke for de største formuene. Da får du økt beskatningen av de store formuene år for år, og ikke bare en gang hver generasjon. Mye av bakgrunnen for skepsisen bunner i det vi så sist gang: at vanlige folks hytter og hjem ble beskattet, mens de store formuene klarte å organisere seg ut av det.

– Den gamle avgifta hadde et bunnfradrag på under 500.000 kroner. SV, Rødt og MDG vil ha mye høyere bunnfradrag og mer progressiv innretning. Mener du at argumentet ditt kan brukes mot den avgifta de ønsker seg?

– Ja, fordi SV og de andre ønsker jo å gjeninnføre en arveavgift for de formuene som klarte å organisere seg vekk. Det vil de jo klare denne gangen også. Det er derfor Arbeiderpartiet har prioritert å forbedre formuesskatten, som vi vet fungerer.

– Så du mener de klarer å organisere seg vekk fra arveavgift, men ikke formuesskatt. Hvorfor det?

– Fordi arveavgifta kommer en gang hver generasjon, mens formuesskatten blir løpende, hvert eneste år. Hvis det er store hull i den, så er det fullt mulig å forbedre. Med arveavgift kan man gjøre disponeringer før et arveskifte, som gjør at man minimerer avgifta.

– OECD har skrevet 150 sider om hvordan arveavgifta bør se ut. Mener du det er helt umulig å innrette den godt?

– Den samme rapporten understreker at arveskatt ikke er en god løsning aleine og anbefaler andre skatter i tillegg.

– De mener blant annet at skattegrunnlaget skal være formuesoverføringer, som gaver, gjennom et helt liv.

– Ja, men i hvert fall så har Arbeiderpartiet prioritert, når vi har laget skattepolitikk for neste periode, at den skal være gjennomførbar og at den skal kunne innføres raskt. Det er noe med å omfordele verdiene i formuene år for år.

– Andre OECD-land har også formuesskatt. Er det noe spesielt med Norge, som gjør at andre sosialdemokratiske partier vurderer arveavgift som tjenlig i sine land, mens dere ikke gjør det?

– Det er veldig få av OECD-landene som har formuesskatt, og i Norge har vi også dårlige erfaringer med arveavgift.

– Men det er jo brei enighet om at den gamle avgifta var dårlig innretta. Med så mange småbeløp ble den dessuten svindyr å administrere?

– Og jeg skal love deg at det kommer til å koste å administrere en arveavgift med et skyhøyt bunnfradrag også. Det kommer til å koste mer enn man får inn i skatt, for det kommer til å bli kreativitet. Dette er personer med store formuer, som har tilgang til de beste skattejuristene og de beste formuesplanleggerne, som kommer til å planlegge seg unna det.

– Gjør det ikke noe inntrykk at en så vektig organisasjon som OECD mener arveavgift er et godt og gjennomførbart virkemiddel?

– Jo, jeg leser ofte rapporter fra OECD og andre som gir innspill til skattepolitikk, men nå prioriterer vi formuesskatt og en mer progressiv inntektsskatt, fordi det er gjennomførbart. Et viktig poeng er dette: Det er ikke sånn at arveavgifta i disse OECD-landene har høyt bunnfradrag og fungerer godt. I mange av landene rammer arveavgifta vanlige folk, mens de med store formuer klarer å organisere seg unna. Det svekker tilliten til skattesystemet.

– Det er sikkert lett å finne eksempler på dårlig innrettet formuesskatt også, men det er jo ikke noe argument mot det dere ønsker dere?

– Argumentet om at mange av disse landene har arveavgift, hjelper ikke når avgifta ikke fungerer progressivt overhodet og ikke omfordeler rikdom. Jeg har ikke tro på å prøve å skattlegge folk på en måte de klarere å organisere seg vekk fra.

– Så dere har gitt opp, og tapt for storkapitalen?

– Nei, hvis du spør NHO og Høyre, tror jeg ikke de vil si at Arbeiderpartiet har tapt i kampen mot forskjellene. Tvert imot, så tror jeg at de vil si at Arbeiderpartiet går til valg på å øke formuesskatten ganske kraftig. Det er jo for å redusere forskjellene.

– Men formuesskatt og arveavgift fungerer jo ikke helt likt. Er ikke arveavgift et bedre virkemiddel for å sørge for at makt ikke går i arv?

– I formuesskatten omfordeler du både fra dem som overlater arven og de som mottar arven, og ikke bare når transaksjonen finner sted. Det ville uansett ikke løst problemet med en arveavgift, blant annet blir ikke verdiene i unoterte selskaper prisa riktig.

– Kan man ikke gjøre noe med det da?

– Jo da, det er fullt mulig å gjøre endringer i skattesystemet.

– Hvordan skal dere stanse veksten i ulikhet med så små endringer i noe som i utgangspunktet var borgerlig skattepolitikk?

– Vi har ikke tenkt å styre på noen borgerlig skattepolitikk. Hadde Arbeiderpartiets budsjett for 2021 blitt vedtatt, hadde inntektene fra formuesskatt økt med over 50 prosent.