I Klassekampen 5. mai sparker Ola Kvaløy i alle retninger, og Rethinking Economics settes i bås med alternativ medisin når vi ønsker flere teorier på pensum. Kvaløy hevder at diskusjonen om pluralisme i økonomifaget er «uinteressant og lite forskningsorientert» og klager på manglende vitenskapelighet blant fagets kritikere. Men har han satt seg inn i hva pluralisme er – og hvorfor er hans egen kritikk av Mazzucato så uvitenskapelig?

Kvaløy mener vi heller bør lete etter gode svar innenfor det eksisterende paradigmet. Dette vitenskapssynet forklarer også hvorfor han avviser Mariana Mazzucato og forskningen hennes. Mazzucato blir utdefinert av Kvaløy fordi hun ikke baserer argumentene sine på læresetningene i økonomisk teori. Hun anklages også for ikke å publisere i akademiske tidsskrifter, noe Maria Reinertsen har tatt seg bryet med å undersøke. Det viser seg at Mazzucato publiserte i tre anerkjente tidsskrift i 2020, men tydeligvis ikke de samme som Kvaløy leser.

At Kvaløy ikke gjenkjenner det vitenskapelige i Mazzucatos arbeid, sier en god del om den tradisjonen han selv tilhører. Heller enn nyklassisk metode har Mazzucato fordypet seg i fagfeltene innovasjon og teknologisk endring for å finne svar på hvordan vi kan løse klimakrisen.

Kvaløy avviser altså forskning på økonomiske fenomener, når den foregår innenfor andre fagfelt. Dette gjør han sannsynligvis fordi han definerer økonomifaget ut fra den metoden som brukes. Kjernen i den nyklassiske metoden er (svært forenklet) at økonomisk analyse bør ikles matematisk form og ta utgangspunkt i å finne likevektsløsninger, og at økonomiske fenomener bør forklares med utgangspunkt i individers atferd (som homo economicus).

De ledende tidsskriftene Kvaløy forholder seg til, publiserer helst forskning som bygger på disse forutsetningene. Heterodokse økonomer har derfor utviklet andre fagfellevurderte tidsskrifter, og publiserer ofte innenfor andre fagfelt.

«Det er ikke nok med én metode for å forstå verden vi lever i.»

Hvorfor mener Kvaløy at helt normale, vitenskapsteoretiske idealer om pluralisme ikke gjelder for økonomifaget? Den «pluralismen» han mener er «en ganske uinteressant og lite forskningsorientert diskusjon» kjennetegner jo de andre samfunnsvitenskapelige disiplinene.

Vår ferske rapport «Utdanner vi økonomer for det 21. århundre?» viser at økonomiutdanningen i Norge også domineres av nyklassisk teori, og den forteller ikke studentene om de andre teoretiske tradisjonene som finnes. Vi finner også at ingen av de økonomiske instituttene bruker begrepet «nyklassisk teori», til tross for at det er denne teoretiske tilnærmingen studentene lærer. Dermed synliggjøres det ikke at den nyklassiske er én tradisjon blant flere.

Derfor er det så enkelt for Kvaløy å avskrive alle heterodokse teorier som «alternativ medisin». Han trenger ikke engang forholde seg til dem – og trolig vet han heller ikke noe særlig om dem.

Som Kvaløy påpeker har atferdsøkonomi nylig fått plass på pensum, og vi er helt enige i at dette er positivt: feltet viser hvordan analysene endrer seg hvis antakelsene justeres. Mange heterodokse økonomer tar innsiktene fra atferdsøkonomien et skritt videre og utvikler teorier basert på helt andre menneskemodeller. Det er disse perspektivene vi ønsker oss på pensum.

Det felles språket Kvaløy viser til er et matematisk språk som forsøker å beskrive verden med matematiske ligninger på bakgrunn av noen gitte forutsetninger. Dette er ofte en nyttig øvelse, og vi avviser på ingen måte at nyklassiske metoden har enkelte bruksområder. Når vi etterlyser pluralisme, er det fordi det ikke hjelper med en god sag når man vil slå inn en spiker.

Det er ikke nok med én metode for å forstå verden vi lever i.