Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Nasjonal kultursatsing har sluttet å ansette bidragsyterneFagforbundet Creo ber regjeringen gripe inn

Løsarbeid i skolesekken

BLE STASJONÆR: Hans Martin Austestad sluttet å jobbe for Den kulturelle skolesekken da de gikk fra å ansette utøvere til å hyre dem inn. Her har han digitalundervisning med en av elevene sine på Greveskogen videregående skole i Tønsberg.

Den kulturelle skolesekken er blitt en «kulturell Foodora», mener musiker Hans Martin Austestad. Selv sluttet han i protest.

Hans Martin Austestad hadde reist rundt og spilt i klasserom og gymsaler i åtte år da betingelsene hans plutselig endret seg. Siden 2009 hadde han vært ansatt på kortere og lengre turneer med Rikskonsertene og Den kulturelle skolesekken (DKS), den statlige ordningen som sørger for at alle skoleelever i Norge får oppleve profesjonell kunst.

Etter at den nyopprettede etaten Kulturtanken overtok ansvaret for DKS i 2016, fikk Austestad og andre utøvere bare jobbe som oppdragstakere. Dermed gikk han glipp av pensjonssparing og sykepenger.

Ett år seinere dro han på sin siste turné for skolesekken.

– Jeg opplevde det som risikabelt å fortsette. I én produksjon gikk vi fra klasserom til klasserom og kom veldig tett på alle elevene, og jeg kunne ofte være småsjuk. Da jeg hadde lønn som arbeidstaker, kunne jeg dra til fastlegen uten økonomisk risiko. Nå må utøvere styre med private forsikringer hvis de blir syke på skoleturné, sier Austestad.

Han jobber i dag som sangpedagog på Greveskogen videregående i Tønsberg i tillegg til å være musiker.

Forbund krever ansettelser

Fredag skreiv Klassekampen at det blir stadig flere selvstendig næringsdrivende i kultursektoren. Flere kunstnerorganisasjoner melder om at mange presses til å ta jobber som oppdrag, selv om de burde ha vært ansatt.

Fagforbundet Creo er svært kritisk til at DKS, som stat og kommune bruker rundt 550 millioner kroner på i året, har oppdragstakere i stedet for midlertidig ansatte.

De har i flere høringsinnspill bedt regjeringen om at det gis et tydelig signal om at «ansettelse skal være det foretrukne og naturlige» i DKS og andre tilsvarende ordninger.

Kulturtanken har det nasjonale ansvaret for DKS, som etat under Kulturdepartementet, mens det er fylkeskommunene som hyrer kulturarbeiderne.

Direktør Øystein Vidar Strand i Kulturtanken opplyser at de fleste utøverne i Den kulturelle skolesekken i dag er selvstendig næringsdrivende, men at han vet at utøvere i DKS Oslo kan få lønnsutbetaling som frilansere.

Det gir dem rett på dagpenger, men ikke på pensjon og sykepenger fra første dag.

Som «burgerbestilling»

Direktøren påpeker at dagshonorarene har økt med 43 prosent siden 2015 – fra 3508 kroner til 5016 kroner i fjor.

– Jeg er glad for økningen som er forhandlet fram, og vi har ingen tilbakemeldinger som tyder på at det er krevende å rekruttere kunstnere til å jobbe i DKS på de nåværende premissene. Men detaljene her må avtalepartene svare for, sier Strand.

«Det blir bedre kunst av at kunstnerne føler en tilhørighet»

HANS MARTIN AUSTESTAD, MUSIKER

Det er fylkene som administrer ordningen og som planlegger programmet i Den kulturelle skolesekken via en portal som utøvere og produsenter kan melde seg på.

– Hele systemet er blitt som en plattformøkonomi. Det er en kulturell Foodora (matleveringsapp, journ.anm.) der kommunene bestiller den «hamburgeren» de vil, uten å forholde seg til utøverne som mennesker. Det ville jeg ikke bidra til å legitimere, sier Hans Martin Austestad.

Som Klassekampen har skrevet om, har Foodora-bud sikret en tariffavtale for ansatte, men over halvparten av budene jobber i dag som selvstendig næringsdrivende. Hos konkurrenten Wolt er ingen av budene ansatt.

Tror tilbudet svekkes

Austestad mener at det å gå vekk fra ordningen med midlertidig ansatte i Den kulturelle skolesekken går utover kvaliteten på tilbudet. Han sier at utøvere hadde en kontinuitet i arbeidet som er vanskeligere å oppnå i dag.

– Det er mange eksempler på musikere som ikke har barnetekke. Det er en fordel at de som er ute og spiller for barn, faktisk er gode til det. Jeg mener også at det blir bedre kunst av at kunstnerne føler en tilhørighet, sier han.

RØDGRØNN OPPVASK: Rødt vil stramme kraftig inn på muligheten til å hyre oppdragstakere framfor å ansette, og får støtte fra Ap, Sp og SV. Her er partileder Bjørnar Moxnes på Rødts digitale landsmøte i april.
FOTO: TOM HENNING BRATLIE
BLE STASJONÆR: Hans Martin Austestad sluttet å jobbe for Den kulturelle skolesekken da de gikk fra å ansette utøvere til å hyre dem inn. Her har han digitalundervisning med en av elevene sine på Greveskogen videregående skole i Tønsberg.
SÅRBARE: Fordi de ikke er ansatte, er det lett for Wolt å avslutte kontraktene til budene. Disse to, som vil være anonyme, skulle ønske de var ansatt og fikk rettigheter som sykepenger og feriepenger.
FOTO: FARTEIN RUDJORD
RAMMES: Når danser og koreograf Jan Nicolai Wesnes blir betalt som næringsdrivende, ikke som ansatt, går han glipp av blant annet pensjon og forsikring. – Det er vanskelig å tørre å sta på krava, forteller han.
Arbeidsliv

Moderne løsarbeidere

De leverer mat, kjører folk dit de skal, sørger for kunstopplevelser eller bidrar med omsorgsoppgaver i samfunnet. Men når jobben er gjort, er framtidig inntjening, pensjon og andre rettigheter i det blå. Klassekampen undersøker hva det vil si å være i jobb, men ikke ansatt.

Nekter å forhandle om tariffavtale

Fra 1967 til 2016 hadde utøverne i Rikskonsertenes skolekonsertordning en tariffavtale for lønnsarbeid. Avtalen forsvant da Kulturtanken overtok ansvaret for Den kulturelle skolesekken (DKS), hvor skolekonsertene utgjør en del av tilbudet.

Hege Mygland

I dag er det fylkeskommunene som hyrer kulturarbeiderne i DKS.

I 2018 fikk fagforbundet Creo på plass en rammeavtale for oppdragstakere i DKS med kommunenes interesseorganisasjon KS. Creo har også krevd forhandlinger om en tariffavtale, men det sa styret i KS nei til i februar i fjor. Musiker Hans Martin Austestad startet i 2019 en underskriftskampanje for en slik avtale, som fikk 1400 signaturer.

«KS mener hovedtariffavtalen sikrer ansatte i kommunene gode lønns- og arbeidsvilkår, som også utøverne i DKS vil være omfattet av dersom de ansattes i fylkeskommunene», skriver avdelingsdirektør Hege Mygland i en e-post.

Hun skriver at KS ikke har kjennskap til om det i dag er noen fylkeskommuner som tilbyr utøvere å være ansatt.

Mygland kjenner heller ikke til om noen fylkeskommuner lønner utøvere som frilansere, slik Oslo kommune gjør.

– Hvorfor foretrekker fylkene å honorere kunstnerne framfor å lønne dem som arbeidstakere?

«Det er fylkeskommunene selv som er best til å svare på dette. KS har inngått hovedtariffavtalen og rammeavtalen for DKS som ‘verktøy’ som fylkeskommunene kan velge å bruke, avhengig av utøvernes tilknytningsform i DKS», skriver Mygland, og påpeker:

«Det har ikke vært og er fortsatt ikke noe til hinder for å ansette DKS-utøvere.»

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production