Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Leveringstjenesten Wolt ønsker en mellomting mellom ansatt og frilanser:

Lanserer en ny arbeider

SÅRBARE: Fordi de ikke er ansatte, er det lett for Wolt å avslutte kontraktene til budene. Disse to, som vil være anonyme, skulle ønske de var ansatt og fikk rettigheter som sykepenger og feriepenger. FOTO: FARTEIN RUDJORD

BLANDING: Jurist Jan Fougner skal legge fram forslag til hvordan arbeidsmiljøloven bør utformes i møte med plattformøkonomien. Han utelukker ikke en ny ansattmodell.

Som bud for den appstyrte matleveringstjenesten Wolt veit du aldri når det er jobb til deg. I verste fall sitter du klar med sykkel og sekk hele dagen uten å tjene noen ting. Fordi budene ikke er ansatte, men frilansere og selvstendig næringsdrivende, har de ikke rett på vaktplaner eller timelønn.

I Norge er det vanlig at alt annet enn fast ansettelse bare skjer unntaksvis. Dette utfordres i møte med internasjonale aktører som Wolt og Uber, hvor arbeidsdagen styres gjennom en app, og de som jobber, i stor grad er overlatt til seg selv.

Wolts daglige leder i Norge Elisabeth Stenersen skriver i en e-post til Klassekampen at Wolt «jobber aktivt for at plattformselskap som Wolt kan ta mer ansvar når det gjelder for eksempel forsikring og pensjon, og for at selvstendig næringsdrivende skal ha bedre tilgang til sosiale rettigheter slik som frilansere og ansatte har».

– Hvis dere vil at budene skal ha flere rettigheter, hvorfor ikke ansette dem, men med fleksibel arbeidstid?

«Friheten til å åpne appen og jobbe når og hvor mye du vil er kjernen av det vi vil beholde. Dagens regelverk for ansettelse er ikke tilpasset denne arbeidsformen. Det beste utfallet ville kombinert fleksibiliteten i frilansmodellen med sikkerhetsnettet i ansettelsesmodellen», skriver Stenersen.

Det Stenersen nå foreslår er en en slags mellomting mellom ansatt og selvstendig næringsdrivende, hvor bedriften ikke ansetter, men sørger for noe sosialt sikkerhetsnett.

Peker på krisetida

Dette vil i så fall være en drastisk endring fra hva vi er vant med, ifølge advokat Jan Fougner, som er spesialist på arbeidsrett.

Fougner leder et regjeringsnedsatt utvalg som skal finne ut hvordan norsk lovverk står seg i møte med bedrifter som Wolt, hvor tilknytningen mellom arbeidstaker og arbeidsgiver er løs. Utvalget ble blant annet satt ned fordi denne typen økonomi har fått fotfeste i en rekke land.

«Det vil være uheldig i norsk arbeidsliv om andelen selvstendige øker»

JAN FOUGNER, SPESIALIST PÅ ARBEIDSRETT

– Når det er mange som står klar til å ta en jobb, er man villig til å gjøre det på andre betingelser. Det skjedde noe etter finanskrisa, hvor det ble høy ledighet særlig i Sør-Europa: en mangel på arbeidsplasser kombinert med teknologiutvikling, sier Fougner.

Partene i arbeidslivet er også representert i utvalget.

Mulig med tredje modell

Innen 1. juni skal de komme med forslag til hvordan lovverket bør endres.

– Wolt beskriver en slags semi-arbeidstakermodell, hvor arbeidstakerbegrepet vannes litt ut. Er det mulig at dere lander på en sånn løsning?

Jeg vil ikke ha noen mening om det Wolt gjør eller foreslår, men det er mulig å se for seg varianter over vårt arbeidstakerbegrep. I Sverige har man en tredje kategori. Det er mulig å tenke seg, men det er lang og solid tradisjon i Norge for å ære fullt ut enten arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende, sier Fougner.

Juristen kan ikke si noe om hvilke alternativer utvalget utreder eller hvilke parter som kjemper for hva.

– Hvorfor er det viktig å utrede dette?

Det er et klart internasjonalt press i retning av dekomponering av den tradisjonelle relasjonen mellom arbeidsgiver og ansatt. Det kan være mye penger å spare på det. Det vil være uheldig i norsk arbeidsliv om andelen selvstendige øker, sier Jan Fougner.

I Wolt kan budene velge mellom å være selvstendig næringsdrivende og frilanser. Ingen av kategoriene gir rett til pensjon, feriepenger, sykepenger i arbeidsgiverperioden, timelønn eller stillingsvern. Frilansbudene får litt mindre betalt per levering mot at Wolt betaler arbeidsgiveravgift for dem, slik at de får Nav-rettigheter. Ifølge Wolt ønsker budene disse typene kontrakter fordi det gir dem frihet. 9 av 10 bud er fornøyde med Wolt-samarbeidet, ifølge Stenersen.

RØDGRØNN OPPVASK: Rødt vil stramme kraftig inn på muligheten til å hyre oppdragstakere framfor å ansette, og får støtte fra Ap, Sp og SV. Her er partileder Bjørnar Moxnes på Rødts digitale landsmøte i april.
FOTO: TOM HENNING BRATLIE
BLE STASJONÆR: Hans Martin Austestad sluttet å jobbe for Den kulturelle skolesekken da de gikk fra å ansette utøvere til å hyre dem inn. Her har han digitalundervisning med en av elevene sine på Greveskogen videregående skole i Tønsberg.
SÅRBARE: Fordi de ikke er ansatte, er det lett for Wolt å avslutte kontraktene til budene. Disse to, som vil være anonyme, skulle ønske de var ansatt og fikk rettigheter som sykepenger og feriepenger.
FOTO: FARTEIN RUDJORD
RAMMES: Når danser og koreograf Jan Nicolai Wesnes blir betalt som næringsdrivende, ikke som ansatt, går han glipp av blant annet pensjon og forsikring. – Det er vanskelig å tørre å sta på krava, forteller han.
Arbeidsliv

Moderne løsarbeidere

De leverer mat, kjører folk dit de skal, sørger for kunstopplevelser eller bidrar med omsorgsoppgaver i samfunnet. Men når jobben er gjort, er framtidig inntjening, pensjon og andre rettigheter i det blå. Klassekampen undersøker hva det vil si å være i jobb, men ikke ansatt.

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production