Alt dette snakket om en ny London-scene til tross, for Squid og deres produsent Dan Carey er det tilfeldighetene som råder. Og godt er det.

I England skjer det mye nytt, sang Michael Krohn og Raga Rockers med en viss syrlig snert i 1983. Og nå skjer det jaggu mye nytt igjen, i rocken attpåtil. Som deler av den siste generasjonen britiske gitarband finner du, for å nevne noen: Dry Cleaning, Goat Girl, Shame, Black Midi, Warmduscher, Black Country, New Road og Porridge Radio, samtlige med egne vrier på en avantgardistisk, eksperimentell musikk som kanskje hører hjemme under paraplybetegnelsen postpønk. Men i uttrykk gjerne kombinert med atmosfæriske og rytmiske dronerier i skolen til Tysklands syttitalls krautrock-storheter. Noe du særlig finner hos Squid, hyperaktuelle med albumdebuten «Bright Green Field».