Våren 2016 bestilte en gjeng i Oslo Transportarbeiderforening mat via matleveringsappen Foodora. De passet på å bestille så mye mat at det trengtes to bud for å frakte den. Da budene syklet tilbake, hadde de fagforeningsbrosjyrer i lommene og arbeiderrettigheter på hjernen.

Året etter hadde de overbevist så mange ansatte at de kunne starte bedriftsklubb og begynne kampen for anstendige arbeidsforhold overfor Foodora-ledelsen. Høsten 2019, etter fem uker i streik, var den lange kampen over: Alle Foodora-ansatte var sikra tariffavtale.

To år seinere dekkes flertallet ikke av tariffavtalen. I Oslo er nå bare 423 av rundt 1400 bud ansatt, ifølge Foodora-klubben. Selskapet har nemlig vokst voldsomt, og nesten alle nye bud jobber på kontrakter som selvstendig næringsdrivende.

Gjør den samme jobben

Det betyr at de bare jobber på provisjon og ikke tjener opp pensjon, sykepengerettigheter eller feriepenger. De har heller ikke noe stillingsvern og kan miste jobben på dagen. Dette er ulovlig, mener tidligere leder i Foodora-klubben Espen Utne Landgraff.

– De gjør akkurat den samme jobben, med minimale forskjeller, som Foodora har lagt inn for å kunne ha sitt på det tørre og påstå at dette ikke er ansatte, men selvstendige oppdragstakere, sier han, som var med å kjempe fram tariffavtalen.

Forskjellene er blant annet at oppdragstakerne kan si nei til oppdrag og er ansvarlige for ødelagt produkt.

Fordi de ikke er ansatt, er de ikke omfattet av tariffavtalen Landgraff og de andre forhandla fram.

– Men vi mener at de som er såkalte oppdragstakere i realiteten også er arbeidstakere. Loven definerer klart hva en ansatt er, da har det ikke noe å si hva du kaller det på papiret.

En nykommer i gata

Det er viktig for Landgraff og den nye klubblederen, Olai-Olssen å si at de har et godt samarbeid med Foodora. Gjennom tariffavtalen er de med på å drøfte alle endringer som påvirker de ansatte, og ofte blir de hørt.

Grunnen til at de ikke har kjempet så hardt imot denne nye trenden, er konkurrenten Wolt.

To måneder etter at tariffavtalen var i havn, kom matleveringstjenesten Wolt til Oslo.

Ingen Wolt-bud er ansatt i selskapet, de er enten selvstendig næringsdrivende eller frilansere, ifølge daglig leder i Wolt Norge, Elisabeth Stenersen. I en e-post til Klassekampen skriver hun:

«Å være frilanser eller selvstendig næringsdrivende er en fleksibel og trygg form for arbeid som mange benytter seg av».

Wolt betaler arbeidsgiveravgift for frilanserne, og derfor har de rett til sykepenger fra Nav etter 16 dager, samt andre Nav-ytelser. De selvstendige næringsdrivende har ikke noe sikkerhetsnett. Det er ikke noe problem, ifølge Wolt-lederen.

«I et ansettelsesforhold ville arbeidsgiver dekket mer av sikkerhetsnettet i form av pensjon og forsikring, men en ansatt ville også hatt mindre frihet», skriver hun.

Å pisse i buksa for varme

Wolt sparer penger på at de slipper å følge opp syke ansatte, betale sykepenger, sette opp vaktplaner eller drøfte arbeidsforhold med budene.

Hvis Foodora-budene hadde streiket og fått gjennomslag for at alle skal være ansatt, ville det vært som å pisse i buksa for å holde varmen, ifølge tidligere klubbleder Landgraff.

– Wolt har en stor fordel i at de ikke har noen ansatte. De har nesten ikke kostnader til administrasjon, fordi alt styres av appen. Hvis vi bare hadde fortsatt å kjøre på mot Foodora-ledelsen, hadde de tapt konkurransen mot Wolt. Da oppnår vi bare at en verre aktør vinner, sier han.

Hvis Foodora streiker, mens Wolt leverer som før, vil ikke den vanlige forbruker forstå hvorfor, tror Landgraffs nåværende klubbleder Paul Olai-Olssen.

– Bisart nok ville det framstått som at Foodora sine syklister var misfornøyde, mens Wolt kunne skryte av at deres syklister er kjempefornøyde. De har jo ikke mulighet til å streike, sier han.

Planen er å få Wolt til å snu, men det er ikke så lett. Da Foodora-budene organiserte seg, hadde de en enorm fordel i at de allerede var ansatt. Da måtte 50 prosent av de ansatte melde seg inn i en fagforening, og så kunne de kreve tariffavtale. Det hjelper ikke når ingen Wolt-bud er ansatt.

– Vi tror løsningen er først å gå etter Wolt for bruken av selvstendig næringsdrivende og samtidig ta Foodora, så man får rydda opp begge steder samtidig, sier Landgraff. Allerede er noen blitt inspirert.

Har en app som sjef

Klassekampen har møtt to Wolt-bud som er misfornøyde med arbeidsforholdene i Wolt. De vil være anonyme. Fordi de ikke er ansatt, er det lett for Wolt å ikke forlenge kontraktene deres. Den ene av dem, la oss kalle ham «David», mener det er blitt stadig tøffere å jobbe for Wolt.

– I begynnelsen var det mye å gjøre, og jeg jobbet veldig hardt. I går var jeg på jobb i ni timer, men fikk ingen leveringer og tjente ingen penger. Før kunne du plukke skift i appen og var garantert timelønn. Nå er det nesten ingen sånne skift, sier «David».

Klassekampen har sett en kontrakt mellom Wolt og et bud hvor det står at denne typen forhåndsbookede timer skal kompenseres med 170 kroner per time.

Til Klassekampen skriver Stenersen, daglig leder i Wolt at de gradvis har redusert muligheten for timelønn i takt med at Wolt har vokst, og at færre bud nå benytter denne typen timebetaling, fordi de tjener bedre på rein provisjon.

Krasja med bil

«David» forteller at han i fjor ble skadet etter å ha krasjet med en bil mens han syklet for Wolt. Fordi han ikke er ansatt, fikk han ikke sykepenger de ukene han var hjemme.

– Jeg fikk ingen hjelp fra Wolt og måtte bruke mine sparepenger på å leve. Etter det tenkte jeg at «dette går ikke», vi sykler hele tida, vi kan krasje. Vi må ha sykepenger og andre rettigheter, sier han.

«David» har Wolt-syklingen som eneste jobb. Det gjør ham ekstra sårbar. Kollegaen hans «Josef» har det derimot som en ekstrajobb. Han synes det er greit at jobben er uforutsigbar, men savner rettigheter.

– Sykler som galninger

«Davids» kollega forteller at han først søkte jobb i Foodora, uten hell. Han mener Wolt nyter godt av koronaledigheten.

– Hundretusener av mennesker har mista jobben. Når jeg er ute og sykler, ser jeg at syklister sykler som galninger, for å tjene mest mulig penger, fordi de er desperate, sier han

Wolt kan hyre inn mange flere bud enn de trenger, fordi det ikke koster penger å ha dem på jobb, med mindre de får et oppdrag. «Josef» mener Norge har gjort det for lett for selskaper som Wolt å slippe unna arbeidsgiveransvaret.

– For å ha råd til bolig Oslo, må du jobbe som en galning. Så kommer en bedrift og sier «du kan jobbe som en galning hos meg, men da får du ikke en dritt, hvis det skjer noe». Så sier Norge «ja, velkommen» til denne bedriften». Dette handler ikke bare om Wolt. Samfunnet må gjøre noe med dette, sier han.

Da «Josef» begynte i Wolt, gikk han til et kontor for å hente jakke og bag.

«Da jeg spurte om hvor jeg kunne få rabatt på sykkelutstyr, sa de at ‘det har vi ikke, men du kan få en gratis bolle fra Narvesen’.»

— «JOSEF», SYKKELBUD FOR WOLT

– Da jeg spurte om hvor jeg kunne få rabatt på sykkelutstyr, sa de at «det har vi ikke, men du kan få en gratis bolle fra Narvesen», sier «Josef».

Begge Wolt-budene skulle ønske de hadde rettigheter som i Foodora, hvor budene også får kompensert slitasje på sykkel. «David» er mest positiv.

– Ja, ja, hundre prosent.

– Om jeg tjener 20 eller 30 tusen betyr ikke noe, jeg vil bare ha rettigheter. De sier det er frihet for budene i Wolt i dag, men det er mer frihet med å være ansatt. Jeg jobber hele dagen uansett, så da er det bra å få betalt.

Wolt-sjefen skriver til Klassekampen at «kun 6 prosent bud svarer at de leverer i mangel på andre muligheter», mens ni av ti er fornøyde med Wolt-samarbeidet.

Foodora håper andre følger

I en e-post til Klassekampen, skriver daglig leder i Foodora Norge, Carl Randers at Foodora har et fortrinn i å ha best mulig arbeidsbetingelser for budene sine. Han har ikke hatt mulighet til å finne ut hvor mange som er ansatte og selvstendig næringsdrivende i Foodora. Randers sier ikke noe om at Wolt er grunnen til at Foodora bruker så mange selvstendig næringsdrivende, men skriver følgende:

«Det er selvsagt krevende å konkurrere på ulike vilkår. Foodora startet et helt nytt marked i Norge. Det har fra første dag vært viktig for oss å vise at man kan være en trygg og god arbeidsgiver i det. Derfor har vi alltid hatt fast ansatte, derfor har vi en tariffavtale og løpende og god dialog med budene, hjertet i bedriften. Vi håper og tror at hele bransjen vil følge etter. Foodora har en blandingsmodell i dag, som vi opplever fungerer godt og balanserer flere behov og ønsker. Den gir valgfrihet. Men vi jobber løpende med å utvikle oss, ut fra mange forhold».