Nader og Khadija Alrahhal søker ly for vinden i en av buegangene ved Christiansborg Slotsplads i sentrum av København. Dattera deres Nawar er med som oversetter, og har sin to måneder gamle baby i vogna ved siden av seg.

For tre uker siden fikk ekteparet Alrahhal svaret fra de danske myndighetene: Deres søknad om oppholdstillatelse i Danmark var blitt avvist.

– Vi føler oss ikke trygge. Det er som om livet vårt ikke betyr noe for den danske stat. Vi kom ikke til Danmark bare for å ha det hyggelig. Vi kom fordi vi ville ha sikkerhet – et sikkert hjem, sier Nader.

Avgjørelsen kom etter at ekteparet var til samtale hos Flygtningenævnet, Danmarks svar på den norske Utlendingsnemnda, i januar i år.

Kritiseres fra flere hold

Danmark har som eneste land i EU begynt å inndra syriske flyktningers midlertidige oppholdstillatelser, fordi de mener sikkerhetssituasjonen i visse deler av Syria er stabil nok. Til tross for dette er den danske ambassaden i Damaskus stengt, da danske myndigheter har vurdert situasjonen i Syria som for farlig til å holde den åpen.

Endringen føyer seg inn i en rekke innstramminger i dansk innvandringspolitikk. I 2015 vedtok Folketinget å innføre en ny midlertidig form for oppholdstillatelse: Mennesker som får opphold etter paragraf 7.3, må få asylgrunnlaget sitt vurdert hvert år.

I 2019 strammet de inn enda mer under statsminister Mette Frederiksen fra partiet Socialdemokratiet. Flygtningenævnet la fram sin påstand om at de aktuelle forholdene i Syria ikke lenger ga grunnlag for å utstede eller forlenge oppholdstillatelser til syriske flyktninger.

Syriske flyktninger fra Damaskus-provinsen som har fått asyl på bakgrunn av «generelle forhold», altså den blodige borgerkrigen, kan få inndratt oppholdstillatelsen sin.

– Hvis man er flyktning, er det fordi man har beskyttelsesbehov, og dette behovet bortfaller enten fordi man ikke lenger er individuelt forfulgt, eller fordi det ikke er generelle forhold som sier man skal ha beskyttelse. Da skal man selvfølgelig vende tilbake, sa statsminister Mette Fredriksen i Folketinget 13. april.

Utlendingsmyndighetene vurderer nå om rundt 500 syrere fortsatt har behov for beskyttelse i Danmark. Omkring 100 av dem har allerede fått avslag på søknadene sine om oppholdstillatelse.

«Stopp utvisningene»

Blant dem er ekteparet Alrahhal, og det er derfor de har møtt opp på Christiansborg Slotsplads. Onsdag i forrige uke ble det avholdt en demonstrasjon mot den danske regjeringens avvisning av syriske flyktninger. Plassen ligger like ved Folketinget og har gjennom flere tiår fungert som samlingssted for demonstrasjoner.

Flere hundre demonstranter hadde møtt opp med et klart budskap: Stopp utvisningene til Syria. Demonstrantene fikk utdelt røde papirhjerter med ordene «Stopp hjemsendelser» av Mellemfolkeligt Samvirke, en av medarrangørene og en del av den internasjonale organisasjonen Action Aid.

En gruppe unge utvisningstruede syrere holdt taler om situasjonen sin. Flere taler fra aktivister, deriblant lederen for Dansk Flygtingehjælp Ungdom, Rahima Abdullah, runget også over plassen.

– Vi føler oss glade i dag når vi ser så mange dansker møte opp for å støtte oss. Det gir oss litt håp å se at det er noen som tenker på oss og prøver å sette seg inn i situasjonen vår, sier Nawar.

Flyktet to ganger

I 1967 flyktet Nader første gang. Da Israel tok kontroll over Golanhøydene, måtte han flykte internt i Syria. Sammen med foreldrene og lillebroren dro de til Damaskus, hvor han seinere møtte kona si Khadija. Sammen fikk de fire barn og bosatte seg ikke langt unna den uoffisielle flyktningleiren Yarmouk sør for Damaskus, som under borgerkrigen ble et episenter for den væpnede konflikten. Nader jobbet som kokk, Khadija som skolelærer.

I 2011 begynte de fredelige demonstrasjonene mot Assad-regimet, der dattera deres Nawar deltok. Ifølge familien mottok Nawar trusler fra skolelæreren sin etter deltakelsen i demonstrasjonene. Det samme gjorde ekteparets eldste datter, Nevien, som kritiserte regimet på sosiale medier. I 2014 flyktet Nader sammen med dattera Nevien til Danmark. Resten av familien kom året etter.

– Alle i familien var politisk aktive, og vi kjempet mot Assad. Etter de fredelige demonstrasjonene vi deltok i, begynte bombene å falle. Det var direkte angrep på sivile. Læreren min på skolen sa at hvis jeg fortsatte å delta i demonstrasjonene, ville jeg aldri se sola igjen. Skolene i Syria er statsstyrte, forteller Nawar.

Nå står altså Nader og Khadija i fare for å måtte flytte tilbake til Syria og krigen de flyktet fra. De fikk nemlig midlertidig oppholdstillatelse basert på paragraf 7.3 i den danske utlendingsloven, som gir beskyttelse på grunnlag av generelle forhold i landet.

– Danmark sier det er trygt for oss å vende tilbake. Men Assad, han vi flyktet fra, sitter fortsatt ved makta. Jeg forstår ikke hvordan de kan si at det er trygt, sier Khadija.

«Vi kom ikke til Danmark bare for å ha det hyggelig. Vi kom fordi vi ville ha sikkerhet – et sikkert hjem»

— NADER ALRAHHAL, SYRISK FLYKTNING

Ingen av barna har blitt innkalt av Udlændingestyrelsen til samtale. Nawars mann fikk oppholdstillatelse basert på paragraf 7.1, som vil si at han står i fare for individuell forfølgelse dersom han reiser tilbake. Dermed er de unntatt fra revurdering av oppholdstillatelse.

– Men det er veldig tøft for meg og mine søsken, forteller Nawar:

– Vi prøver å holde oss sterke foran foreldrene våre, men det er forferdelig å se dem gjennomgå dette her.

– Problematisk

Udlændingestyrelsens påstand om at det er trygt nok, er basert på to rapporter fra 2019 og 2020. Ifølge den danske avisa B.T. står nå elleve av tolv kilder fra rapporten fram og fordømmer den danske beslutningen. De mener at syrere risikerer å bli arrestert, forfulgt eller torturert hvis de vender tilbake til Syria.

Michael Graversen er dansk dokumentarist og forfatter og har jobbet med flyktninger de siste ti årene. De siste månedene har han fulgt flere av dem som har fått avslag på søknaden sin.

– Jeg synes det er sterkt problematisk. Danmark er det eneste landet som gjør det. Og de bygger det på en rapport som ikke er særlig gjennomarbeidet, sier han over telefon på vei hjem fra demonstrasjonen onsdag.

«En helt vanlig dag, og der var e-posten fra Udlændingestyrelsen»

— DIMA ALOUCH, SYRISK FLYKTNING

Han mener beslutningen er reint politisk og ikke faglig. Han viser til en uttalelse fra Elisabeth Haslund, dansk talsperson for FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), der hun sier at de ikke anser situasjonen i Syria som tydelig forbedret.

– FN baserer vurderingen sin på kilder som forteller om hvordan de som blir hjemsendt, blir sjikanert og vilkårlig fengslet og torturert. Og det er jo den måten han (Assad, journ.anm.) styrer på, altså at det er vilkårlig hvem som blir kastet i arresten og torturert. Det er også stor inflasjon i landet. Sikkerhetssituasjonen er kritisk, og landet er preget av krig og fattigdom. Dypest sett er det problematisk at de baserer det på rapporten som nå blir kritisert fra flere hold. Da er det ikke noe faglig belegg for hjemsendelsene lenger, sier Graversen.

Mandag denne uka kritiserte 15 organisasjoner i den danske utdannelsessektoren regjeringens beslutning.

Lever i uvisshet

Flere av dem som har blitt innkalt til samtale hos Udlændingestyrelsen, venter fremdeles på svar. Blant disse er Dima Alouch, som kom til Danmark med foreldrene og fire søsken som kvoteflyktninger i 2014. Familien kommer fra Rif Damaskus, et område utenfor Syrias hovedstad.

De flyktet til Libanon i 2014, hvor en av søstrene skulle få behandling på sykehus. Det kunne hun ikke få i Syria, fordi sykehusene enten var overfylte eller ødelagte av borgerkrigen. Nå bor Dima sammen med mann og to barn i Hjørring, en by på Nordjylland.

– Jeg åpnet e-posten min for et par uker siden, på en helt vanlig dag, og der var e-posten fra Udlændingestyrelsen. Der sto det at de behandler opplysninger om meg fordi jeg har oppholdstillatelse som flyktning, sier Dima.

Nå i ventetida, som også faller på samme tid som den muslimske høytida Ramadan, går Dima hjemme med sin halvannen måned gamle sønn.

– Vi har ikke noe hjem i Syria lenger. Huset vårt ble bombet under krigen. Jeg så et bilde av byen vi kommer fra på Facebook og kunne ikke kjenne den igjen.

Hun har nettopp fullført videregående utdannelse og søkt seg inn på medisinstudiet til høsten. Foreldrene har fått samme e-post, og broren var til samtale med Udlændingestyrelsen i forrige uke. Han har fått beskjed om at det kan gå opptil seks uker før han får svar på om han får forlenget oppholdstillatelse eller ikke.

– Det er uutholdelig å vente. Både på at min bror får svar, og på at vi blir innkalt til samtale. Jeg har en følelse av at vi ikke får oppholdstillatelsen forlenget. Jeg sjekker innboksen hver time for å se om det har kommet noe. I Syria angrep regimet oss fysisk. Her angriper den danske regjeringen oss psykisk, forteller Dima.

Tenker ikke på framtida

Demonstrasjonen ble stille oppløst på Christiansborg Slotsplads. Demonstrantene tuslet hjem med de røde papirhjertene i hånda. For dem er saken noe som kan legges vekk når de ønsker det – for Nader og Khadija Alrahhal er saken konstant i tankene.

Fredag fikk deres eldste datter, Nevien, beskjed om at hun får bli i Danmark. Men for Nader og Khadija er framtida fortsatt usikker.

– Vi tar tingene skritt for skritt, for vi aner ikke hva framtida har i vente for oss, sier Nader.