Mektig allianse tar stilling i betente energikonflikter:
HAR PLAN: LO og NHO har samlet Norges viktigste industriaktører bak en ny plattform. Målet er å legge politiske føringer for kraft- og industripolitikken helt fram til 2050.
De siste par årene har norsk politikk vært preget av betente konflikter om kraft og industri. Utbyggingen av vindkraft på land har stoppet opp i møte med folkelig motstand, og kritikerne av havvind blir stadig mer høyrøstet. I industrien brygger det opp til kamp om krafta mellom landbasert og offshore industri.
Parallelt med denne kampen har en mektig allianse jobbet i det stille med en plan som skal løse de store kraft- og industrikonfliktene de neste 30 årene. Det siste halvåret har NHO og LO samlet de viktigste industriaktørene fra både arbeidstaker- og arbeidsgiversida.
Prosjektet har fått navnet «Ny energi- og industriplattform». Snart skal de legge fram et felles dokument som skal legge de politiske rammene for norsk kraft- og industripolitikk fram mot 2050.
Med på laget er Fellesforbundet, Industri Energi, El & IT Forbundet, Norsk Industri, Norsk Olje og gass, Energi Norge og Nelfo. De har et løpende samarbeid med et panel bestående av viktige industribedrifter som Equinor, Statkraft, Aker BP, Siemens, Norske Skog og Sintef.
Den endelige plattformen er enda ikke klar, men har allerede tatt stilling i flere kontroversielle spørsmål, som:
I mai eller juni legger de fram hele plattformen i en felles rapport.
Alliansen har kommet med løpende innspill til regjeringens arbeid på energipolitikk.
– Norge har vært ledende på å kople industri, klima og kraft. De siste årene har dessverre debatten som berører disse områdene blitt polarisert. Vi opplever at det politiske Norge ber om gode svar fra oss for å unngå fastlåste debatter som det vi har sett rundt vindkraft på land, eller når politiske landsmøter vedtar et nei til havvind, sier Ole Erik Almlid, administrerende direktør i NHO.
Han mener Norge er avhengig av ha en langsiktig kraft- og industristrategi for å lykkes med det grønne skiftet.
Klassekampen møter Almlid og LO-leder Peggy Følsvik utenfor NHOs hovedkvarter på Majorstua i Oslo.
– Dette er temaer som skaper store debatter. Det skal vi ha respekt for, men erfaringsmessig er det sjelden lurt at følelsene får styre. Jeg håper dette vil være et faktabasert bidrag til å løse de vanskelige debattene, sier Følsvik.
Plattformen er ennå ikke ferdig, men fordi det har hastet å komme med innspill til regjeringens energimelding, er flere delkapitler allerede oversendt regjeringen. Der kommer de med anbefalinger som går rett inn i flere opphetede debatter om kraft- og energipolitikk.
En av debattene er diskusjonen om å elektrifisere oljeplattformer med store mengder kraft fra land.
Elektrifisering kan redusere utslippene fra oljeproduksjonen med så mye som 50 prosent og bidra til at Norge når sine innenlands klimamål for 2030. Men flere i industrien på land er redd olja skal stjele kraftoverskuddet for å elektrifisere sokkelen. De frykter dette vil drive opp strømprisene og dermed svekke industriens viktigste konkurransefortrinn, og undergrave mulighetene for å etablere nye grønn industri på landet.
I deler av Fellesforbundet og Industri Energi krever mange at elektrifisering i hovedsak må gjøres med havvind. Det samme mener SV. Det er ikke LO-NHO-alliansen enig i. «Frem mot 2030 må hovedandelen skje med kraft fra land», slår de fast i dokumentet.
– Kan ikke det sette ny grønn industri og kraftkrevende industri i fare?
– Vi har forpliktet oss til store utslippskutt innen 2030. Da har vi dårlig tid. Det står ikke havvindanlegg klare som vi bare kan skru på imorra. Vi må greie disse overgangene på en måte som bevarer dagens industri, legger til rette for ny grønn industri, uten at det blir en konkurranse mellom de ulike industrisatsingene. Nettopp derfor må man se kraft- og industripolitikken som en helhet, sier Følsvik.
– Det er først utover 2030-tallet det virkelig tar av for havvind. Etter hvert vil nok strømmen i kablene gå begge veier, sier Almlid.
Konklusjonen om at mesteparten av krafta må hentes fra land, betyr ikke at arbeidslivstoppene avskriver havvind. Tvert imot ser de for seg at Norge om noen få år er en global aktør i produksjon av havvind. Allerede for 2030 er målet at:
«Norsk leverandørindustri har en global markedsandel innen havvind på rundt 10 prosent.» Målsettingen gjelder både for flytende og bunnfast havvind.
Industrialliansen kaster seg også inn i debatten om framtidas kraftbehov og vindkraft på land.
«Kanonene som bygget opp oljeindustrien i Norge er de samme som vil drive det grønne skiftet»
— OLE ERIK ALMLID, NHO
Plattformen legger Statnett og NVEs mest offensive kraftanalyser til grunn. De har som utgangspunkt at Norge vil ha et stort behov for økt innenlands kraftproduksjon i framtida. De viser også til rapporten «Prosess21», som slår fast at Norge vil trenge minst 56 terawattimer (TWh) ekstra kraft innen 2050, og at minst halvparten av dette bør komme fra ny vindkraft.
Det vil i så fall bety en snau firedobling i omfanget av vindkraft på land, sammenlignet med i dag. I dokumentet slås det fast at krafta må hentes fra «vind, vann og sol.»
– Ber dere egentlig om nye storskala vindkraftutbygginger på land?
– Norskekysten er et av de beste områdene for landbasert vindkraft i verden. Jeg sier ikke at vi skal teppebombe kysten med vindkraft, men prisen for å realisere vindkraft på land er langt billigere enn de fleste andre fornybare kraftkilder. Vindkraft på land må fortsatt være et av verktøyene vi kan ta i bruk fram mot 2050, sier Almlid.
Han understreker at gruppa ikke har landet noen felles ambisjoner om vindkraft på land. Han er også klar på at vindkraft ikke kan bygges ved å overkjøre lokalbefolkning.
– Dette er et område hvor vi kommer til å fortsette å få tøffe diskusjoner. Framgangsmåten for utbygging av vindkraft har ikke vært god, det må vi lære av. Men også i denne debatten er det viktig at vi ser på helheten. Vi kan ikke gå rett ned i skyttergravene med en gang det blir diskusjon om vindkraft, sier Følsvik.
– En viktig debatt som berører både energi, industri og klima, er oljesektorens framtid. Jeg finner ingen plan om avvikling av olja å spore i plattformen deres?
– Alle veit at oljeindustrien på et eller annet tidspunkt har en utfasing og må erstattes av en annen type energi. Det er det skiftet vi er inne i nå. Men, å si at vi skal skru av bryteren på et satt tidspunkt, er en strategi jeg er sterkt imot. Tenk på all den teknologien som utvikles og som vi trenger i det grønne skiftet. Hvis man setter en dato for «da skal det være slutt», er det ingen som vil satse på teknologien vi er avhengig av i omstillingen, sier Følsvik.
– Kanonene som bygget opp oljeindustrien i Norge er de samme som vil drive det grønne skiftet. Se hvem som leder an på CCS, havvind og i å skape blå hydrogen fra gassen. Om noen år vil debatten om å stenge ned olja framstå ganske snodig. Det fases ut naturlig, mens bedriftene i olje og gass leder an grønn teknologiutvikling, sier Almlid.
– Dere har hatt et bredt panel av industriaktører involvert i arbeidet. Har noen fra klima- og miljøbevegelsen vært involvert?
– Så langt har det ikke vært det, men når rapporten blir ferdig, er jeg helt sikker på at vi vil få gode innspill fra miljø- og klimaorganisasjonene. Det vil være viktig framover, sier Følsvik.
– Det er jo en mektig allianse dere har samlet. Forventer dere at politikerne lytter?
– Ja, sier begge i kor.
– Ikke fordi vi skal diktere dem, men vi opplever at de etterspør løsninger fra oss, tilføyer Almlid.
– Vi gjør ikke dette for å vise at vi har makt. Dette er for å sikre våre medlemmer, og hele Norge, trygge bærekraftige jobber og gode liv i tiårene framover, sier Følsvik.
