Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Strømmetjenesten Fabel kan få skattetrøbbel etter å ha gjort «Sjalusimannen» tilgjengelig for sine lyttere:

Risikerer skattesmell

BAKSMELL: Strømmetjenesten Fabel har gjort Jo Nesbøs «Sjalusimannen» tilgjengelig for sine lyttere selv om dette kan utløse momsplikt. Det kan være brudd på momsloven, mener skattejurist. FOTO NTB

Strømmetjenesten Fabel har gjort Jo Nesbøs «Sjalusimannen» tilgjengelig for sine lyttere. Brudd på momsloven, mener skattejurist.

De siste årene har strømmetjenester som Fabel og Storytel tatt store jafs av det norske bokmarkedet.

Lydbøkene som strømmes, er også omfattet av bokavtalen, noe som innebærer at de ikke kan gjøres tilgjengelige før fastprisen går ut – det vil si 1. mai året etter at den ble lagt ut for salg.

Det har åpnet opp for nye og kreative løsninger. Siden påska har abonnentene til strømmetjenesten Fabel kunnet lytte til lydfortellingen «Sjalusimannen» av forfatter Jo Nesbø.

«Sjalusimannen» ble altså sluppet samtidig som bok, lydbok og lyddrama. På grunn av fastprisperioden finner ikke lydboka veien til strømmetjenestene før 1. mai neste år. Likevel kan Fabel-abonnentene lytte til «Sjalusimannen», men da som lydfortelling.

Brudd på momsloven?

Skattejurist og førsteamanuensis ved BI Anders Mikelsen mener publiseringen er et brudd på momsloven.

– I utgangspunktet er dette snakk om en overtredelse av momsloven. Strømmetjenestene er nødt til å beregne moms på produkter som ikke er en parallellutgivelse av en bok, sier han.

Før jul skrev Klassekampen at Aschehougs nye satsing på «lydfortellinger», med Jo Nesbø i hovedrollen, som utfordrer både bokavtalen og momsloven.

Aschehoug definerte derfor satsingen som en lydfortelling, for å kunne slippe produktet rett i strømmetjenesten Fabel uten å tenke på fastprisperioden. Men samtidig dukket det opp en ny utfordring: Lydfortellingene ville være momspliktige, ifølge Skatteetaten.

– Dette er en ny problemstilling vi jobber med å løse, sa Fabel-sjef Ann-Kristin Vasseljen til Klassekampen i desember.

Fremdeles har ikke strømmetjenestene funnet en løsning, men det stopper altså ikke Fabel i å publisere nytt innhold. Skattejurist Anders Mikelsen sier det i visse tilfeller kan være unntak fra momsplikta, men at Aschehougs lyddrama neppe faller inn under et slikt unntak.

– Det er ikke helt umulig å argumentere for at dette er en biytelse sammenliknet med resten av produktene, altså at det er noe annet kunden betaler for. Men jeg tror de vil ha problemer med å nå fram med det synet ovenfor skattemyndighetene, sier han.

Overtredelsen kan gi en kraftig smekk for strømmetjenesten.

– Konsekvensen kan være at avgifta må etterberegnes. De kan også få tilleggsskatt. Det er en risiko de tar, sier Mikelsen.

Skatteetaten svarer på e-post at de ikke kan kommentere enkeltsaker, men sier at uttalelsene fra desember står ved lag.

Da var seksjonsleder for juridisk avdeling, Astrid Dugstad Tveter, klar på at det skal regnes merverdiavgift av lydfiler som ikke er parallellutgaver av bøker.

– Vi mener at regelverket er tydelig på dette, sa Tveter.

Anders Mikelsen mener strømmetjenestene burde ha avklart momsspørsmålet før de publiserer annet innhold enn lydbøker.

– Den riktige måten å gjøre det på ville vært å først få en avklaring fra skattemyndighetene, helst ved en bindende forhåndsuttalelse, sier han.

Fabel-sjef Ann-Kristin Vasseljen sier at Fabel ikke har fått avklaring fra skattemyndighetene, men har ikke besvart Klassekampens spørsmål om «Sjalusimannen».

Direktør i Aschehoug Åse Ryvarden, sier lydfilene er to ulike produkter, som utløser ulike regler. Selv om dramaet har samme handling som lydboka, er produktet noe annet, fastholder hun.

– «Sjalusimannen» er ikke en lydbok, men et lyddrama. Det er ikke den samme teksten som utgis i papir og lydbok, men et nytt, selvstendig verk. Teksten er bearbeidet og dramatisert, sier hun.

Har redusert tilbudet

Konkurrenten Storytel velger derimot en annen tilnærming. Sjef for Storytel Håkon Havik forteller at de har redusert tilbudet mens de venter på en avklaring fra Skatteetaten.

«Da dette ser ut til å drøye ut, ønsker vi for ordens skyld å redusere tilbudet av norske titler som ikke er parallellutgivelser til om lag null i løpet av de nærmeste par månedene», skriver han i en e-post.

Markedsdirektør for litteratur i Gyldendal, Harald Fougner, er opptatt av at også forlagene må kunne lage produkter som ikke er bøker.

– Det er viktig for forlag å kunne være med på å utforske lydformatet, sier han.

Før jul produserte Gyldendal et hørespill av Brillebjørn-bøkene for Fabel.

– Det var ikke en lydbok, og den var ikke basert på en papirbok. Vi kommer også til å lage lignende produkter framover, men det blir et begrenset antall, sier Fougner

– Hindrer utvikling

Terje Colbjørnsen, medieviter ved Oslomet, mener de litteraturpolitiske virkemidlene hindrer utvikling av nye innholdsformater.

– Jeg skulle ønske vi hadde et litteraturpolitisk apparat som i større grad la til rette for nyskaping på innholdssida, og ikke la hindringer i veien for formatutvikling, sier han.

Han forteller at eksklusivt innhold er en viktig måte for strømmetjenestene å differensiere seg på.

– Når det utvikles originalinnhold, ser vi at avtaleverk og litteraturpolitiske virkemidler ikke er avstemt mot denne virkeligheten, sier han.

Han mener momsloven burde vært innrettet annerledes.

– Momsfritak som kulturpolitisk virkemiddel burde også være innrettet mot å støtte opp under innovasjon i litterær produksjon, men her sørger det for at strømmetjenestene og forlagene opererer enda mer konservativt innenfor allerede gitte innholdskategorier, sier han.

Colbjørnsen synes det er synd at Storytel har redusert tilbudet.

– Hvis det stemmer at Storytel har trukket produkter fra tjenesten, er dette et uheldig utslag av hvordan rammebetingelsene er utformet, sier han.

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production