I 1889 vedtok Internasjonalens kongress å gjøre 1. mai til en verdensomspennende kampdag for arbeiderne. Dagen ble valgt for å hedre de fire Chicago-anarkistene som hadde blitt dømt til døden og hengt tre år før, etter en innbitt streikekamp for åttetimersdagen. Samme år ankom den unge litauiske jøden Emma Goldman USA. I memoarene sine beskrev hun hvordan sosialister, sosialdemokrater og anarkister over hele verden hektisk forberedte seg på å forlate arbeidsplassene i 1890. «På første mai skulle sliterne legge ned verktøyene sine, stanse maskinene, og forlate fabrikkene og gruvene», skrev hun. «Vårens fødsel skulle markere massenes gjenoppvåkning og deres nye bestrebelser på å frigjøre seg».