Mennesket er én av mange tusen arter virveldyr. Dyr omgir oss på alle kanter, oftest uten at vi tenker over deres tilstedeværelse, om de er omgjort til gelatin eller olje i helsekostprodukter, til pelsdusker, sko eller kjøtt. Samfunnet vårt er i stor grad basert på bruk av dyr, og vi har organisert oss slik overfor dyrene at mange av oss sjelden stiller det store moralske spørsmålet: Har vi rett til dette? Og, hvilke rettigheter bør dyrene ha, skal de ha rettigheter i det hele tatt, og hvorfor? I Dyrevelferdslovens §3 fastslås det at: «Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.» Men hvor langt strekker respekten for egenverdien seg, og hvor går grensen for hva som er «unødige» påkjenninger og belastninger?