Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Kuppmotstandere og minoritetsmilitser i Myanmar vil danne felles front:

Slutter rekker mot junta

VETERANER: Soldater fra Karen National Union (KNU) hedres i landsbyen Oo Kray Kee i 2012 på 63-årsdagen for karen-folkets opprøret i Myanmar. I dag er KNU blant gruppene som kjemper mot kuppregimet. FOTO: PORNCHAI KITTIWONGSAKUL, AFP/NTB

NY FASE: Gamle feider mellom demokratibevegelsen og etniske minoriteter i Myanmar legges til side i kampen mot kuppregimet.

Oppstanden mot militærregimet i Myanmar er i ferd med å ta en ny form, drøye to måneder etter at generalene styrtet landets sivile regjering.

Mens verdens øyne har vært rettet mot masseprotestene i storbyer som Yangon, Mandalay og Naypyidaw, har flere av Myanmars væpnede minoritetsgrupper i grenseområdene også mobilisert mot kuppet de siste ukene.

Nå er den majoritetsdominerte demokratibevegelsen og minoritetsmilitsene i ferd med å finne sammen. Alliansen styrker kuppmotstanden – men kan også utløse full borgerkrig.

Fra nord til sør

I delstaten Kachin i nordøst, mot Myanmars grense til Kina, har Kachin Independence Army (KIA) vært i jevnlige kamper med militæret i snart en måned. Ifølge magasinet Frontier Myanmar har unge mennesker i det siste flokket seg til KIA, som fra før består av mer enn 10.000 soldater.

Motivasjonen er ikke lenger bare selvstyre for kachin-folket, men å nedkjempe kuppregimet. En av de unge rekruttene sier til Frontier Myanmar at mange har vervet seg med følgende innstilling: «Dette er den siste kampen.»

I delstaten Kayin i sørøst har juntaens flyvåpen utført en rekke angrep etter at den væpnede fløyen til bevegelsen Karen National Union (KNU) erobret en militærbase i slutten av mars. KNU har rundt 12.000 krigere i rekkene, og har uttalt at de siste aksjonene er del av den breiere motstanden mot kuppmakerne.

– Dette er tida for en væpnet motstand på nasjonalt nivå, sier aktivisten Naw Esther Chit, som tilhører karen-folket, til Time Magazine.

I delstaten Rakhine i vest har en tredje gruppe, Arakan Army, med opp mot 25.000 i rekkene, erklært at de vil delta i «vårrevolusjonen» sammen med andre minoritetsmilitser dersom militærregimet fortsetter å drepe demonstranter.

Ifølge menneskerettsgruppa Støtteforeningen for politiske fanger har 581 sivile blitt drept og 2700 pågrepet siden kuppet.

Føderal hær

De etniske minoritetene og demokratibevegelsen rundt den politiske lederen Aung San Suu Kyi har historisk hatt en felles fiende i militæret, men forholdet mellom dem har lenge vært kjølig.

Suu Kyi tilhører bamar-folket, som utgjør 68 prosent av befolkningen og som dominerer Suu Kyis parti Nasjonalligaen for demokrati (NLD). Mens minoritetene har krevd selvstyre under en føderalistisk statsstruktur, har dette aldri vært noen stor fanesak for NLD.

Men i midten av mars lanserte den styrtede NLD-regjeringens eksilkabinett et «charter for føderalt demokrati», som blant annet tar til orde for opprettelsen av en «ny, føderal unionshær».

To dager seinere fjernet eksilregjeringen terrorstemplingen av de væpnede minoritetsgruppene.

I praksis kan en slik gryende føderal hær bli bestående av minoritetsmilitser, eventuelle avhoppere fra militærregimet og rekrutter fra gatedemonstranter på rømmen.

Grunnleggende stridstema

Marte Nilsen, seniorforsker ved fredsforskningsinstituttet Prio, forklarer at spørsmålet om føderalisme har vært et grunnleggende stridstema i Myanmar helt siden frigjøringen fra den britiske kolonimakta.

I 1947 inngikk frigjøringslederen Aung San – faren til Aung San Suu Kyi – den såkalte Panglong-avtalen med flere minoritetsgrupper. Disse ble lovet «full autonomi» i sin interne administrasjon, mot at de sluttet seg til den nye, uavhengige burmesiske union.

Men bare få måneder etter at avtalen var inngått, ble general Aung San skutt og drept.

– Kompromisset ble lagt i skuffen. I den nye grunnloven ble det lagt til grunn at landet skulle være en enhetlig union. Siden har det vært borgerkrig, sier Nilsen og forteller at konfliktene har pågått på flere fronter og tatt ulike former, men opprørsgruppene har hatt ett felles krav.

– At staten skal være føderal og at etniske minoriteter skal ha medbestemmelse over sine områder. I prinsippet er det snakk om noe så enkelt som lokal sjølråderett. Dette kravet har vært helt grunnleggende for etniske minoriteter i alle diskusjoner om våpenhviler og fredsprosesser.

Kan samle troppene

Minoritetene har i likhet med NLD vært motstandere av grunnloven fra 2008. Men mens NLD har vært opptatt av maktfordelingen mellom sivile og militære myndigheter, har minoritetene i tillegg opponert mot det sentralstyrte systemet som ligger til grunn og fraværet av lokal medbestemmelse.

Misnøyen har blitt forsterket av Suu Kyis manglende evne og vilje til å imøtekomme etniske minoriteters ønske om selvbestemmelse.

Men militærkuppet, og særlig juntaens blodige opptrapping, har endret dynamikken. Mens væpnede minoritetsgrupper har sluttet seg til kuppmotstanden, har demokratiaktivister brent grunnloven og løftet føderalisme-fanen.

Dr. Sasa, en av Suu Kyis partifeller og koordinator i eksilregjeringen, har hatt samtaler med minoritetsledere for å «bygge allianser og lege sårene som har oppstått gjennom årene», forteller Nilsen.

– Dreier det seg om taktisk alliansebygging, eller reell reorientering?

– Demokratibevegelsen befinner seg nå i en overgangsfase, der alt som tidligere har vært tabu, kan sies. For eksempel er det nå mange som snakker om støtte til rohingyaene, noe de ikke gjorde før. Det er et tegn på at alt er oppe til ny vurdering, sier Nilsen.

Hun tror det pågår en «reell endring» i demokratibevegelsen, mye grunnet mange unge aktivisters ferske erfaring med militærets brutale maktmisbruk. Å bli skutt på og se soldatenes framferd på nært hold har ifølge Nilsen gitt urbane aktivister en viss forståelse av hva minoritetene ute i distriktene har måttet tåle over lang tid.

Flerfrontskrig

– Er det risiko for en fullskala borgerkrig?

– Når det snakkes om en føderal hær som skal erstatte militæret, er det først og fremst en politisk markering om at man jobber for en føderal stat. Samtidig er det en reell fare for at dette utvikler seg til en blodig flerfrontskrig om ikke militæret stanser den ensidige voldsbruken, sier Nilsen.

Hun mener det nå foregår «en eksistensiell kamp» i Myanmar.

– Mange tenker at når militæret, etter ti år med reformer på militærets egne premisser, likevel ikke er fornøyde og går tilbake til sin brutale fortid, så må framtidas Myanmar bygges uten dem. Jeg tror at særlig mange av de unge tenker «nå eller aldri».

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production