Smittevern må begrunnes medisinsk og faglig, og er ikke et slags sosialdemokratisk utjevningstiltak.
— Gunnar Stavrum i Nettavisen
Tidligere var det kristendommen som dikterte oss og som passet på hva vi gjorde – selv under vår egen dyne. På et tidspunkt ble kristendommen kastet ut, og inn kom en sterk stat med monopol på både alkohol, strømleveranser, postvesen, teletjenester, radio og TV.
— Miriam Ekelund på Geelmuyden Kieses hjemmesider
Er det blitt feil å kjempe mot den internasjonale jødebolsjevismen og for et germansk tusenårsrike nå? Politisk korrekthet kjenner ingen grenser.
— Aage Borchgrevink på Twitter
Det er det ultimate tegn på nedverdigelse å ligge der i senga, og du har avføring over alt. […] Og så kan det hende at ingen har tid til å hjelpe før det har gått to timer.
— Tidligere sykepleier Vigdis Reisæter om norske sykehjem, i Dagsavisen
EU ba Bodø om mer kunst
Allerede i høst diskuterte et EU-panel forsinkelser i planene for Bodøs kulturhovedstad-program:
DRØMMEN: Dette er et av eksemplene på hvordan Bodø2024 ser for seg at den store folkefesten kan bli om tre år, når Bodø skal være europeisk kulturhovedstad. Bildet er fra Musikkfestuka, en av mange lokale kulturaktører Bodø2024 skal samarbeide med. FOTO: DAN MARINER, BODØ2024
I september hadde en delegasjon fra Bodø sitt første møte med EUs ekspertpanel i forbindelse med at byen blir europeisk kulturhovedstad i 2024. Panelet besto av ti representanter som er pekt ut av ulike EU-organer for å overvåke prosessen.
Under møtet ble flere utfordringer for prosjektet diskutert, deriblant forsinkelser i planleggingen. Det kommer fram av et møtereferat på EU-kommisjonens hjemmeside.
Ekspertpanelet påpekte i møtet at de fleste prosjektene i programmet var av kulturell heller enn kunstnerisk art, og etterlyste flere kunstnerisk utfordrende og europeiske prosjekter.
I rapporten framgår det at kunstnerisk direktør Mette Kaaby, som startet 1. oktober i fjor, skulle jobbe videre med dette. Før påske forlot hun imidlertid Bodø2024 med en sluttpakke på 1,6 millioner kroner.
Innrømmer tidsnød
André Wallann Larsen, direktør i Bodø2024, er likevel ikke bekymra for prosjektets framdrift:
– Vi mener at vi er godt innenfor tidsplanen. Det er blitt jobbet bra gjennom 2020, også før direktør og kunstnerisk direktør kom på plass, sier Larsen.
Larsen innrømmer likevel at de har dårlig tid: Det er ennå ikke bestemt hvordan den kunstneriske ledelsen skal organiseres etter at Mette Kaaby sluttet 19. mars. Først neste uke skal styret ta en avgjørelse om prosessen videre.
– Det haster helt klart. Vi må finne ut av hvordan Bodø2024 skal organiseres, og vi må få på plass organisasjonen så raskt som mulig, sier Larsen.
«For begrenset reservoar»
Den største utfordringen for Bodø2024 er å «etablere de internasjonale kontaktene som er avgjørende for å utvikle et europeisk kulturhovedstadsprogram», heter det i møtereferatet.
Dette påpekte Bodø2024 at kunstnerisk direktør Mette Kaaby skulle begynne å jobbe med, blant annet basert på hennes eget nettverk.
– Det er oppgaver som nå må gjøres av andre i Bodø2024. Det er ikke personavhengig, mener Larsen.
Ifølge møtereferatet sa Mette Kaaby at hun hadde planer om å utvide det «for begrensede reservoaret» av kulturelle organisasjoner og institusjoner i regionen med profesjonelle talenter fra resten av Norge eller utlandet.
– Er du enig i at det trengs, André Wallann Larsen?
– Bodø 2024 skal jo ha prosjekter både fra andre steder i landet og internasjonalt, så det er jo en naturlig del av det være en europeisk kulturhovedstad, svarer direktøren.
Kunstnerisk råd på vent
I Bodøs søknad til EU om å bli europeisk kulturhovedstad står det at direktør og kunstnerisk direktør skal starte jobben i Bodø tidlig i 2020.
De to tiltrådte imidlertid ikke før 1. oktober. Larsen mener de likevel er i rute.
– Det er i henhold til planene som er lagt. Det har hele tida vært meningen at Bodø2024 skal være en liten organisasjon, og det er mye av arbeidet som gjøres i kommunen og fylkeskommunen.
– Vil det bli utfordrende for en ny kunstnerisk leder å ta over arbeidet?
– Nei, det er ikke meningen at kunstnerisk ledelse skal starte med blanke ark. Mye er bestemt fra før, og mye er beskrevet i søknaden og i prosessen.
I søknaden fra Bodø står det at det skal etableres et kunstnerisk råd som skal ha «betydelig innflytelse på utviklingen av det kunstneriske programmet», på et rådgivende nivå.
Dette arbeidet er også forsinka i påvente av ny kunstnerisk ledelse, forteller Larsen.
– Mange skjær i sjøen
Klassekampen har vært i kontakt med Jiri Suchánek, som ledet juryen som utpekte Bodø til kulturhovedstad og som sitter i ekspertpanelet på vegne av EU-kommisjonen.
Suchánek sier at han ikke var blitt informert om Mette Kaabys avgang, og hadde ikke anledning til å kommentere saken i går.
Direktør André Wallann Larsen forteller at det var meningen at styret først skulle bestemme veien videre, før de involverte EU.
– Tanken vår var at vi skulle vente til vi hadde noe konkret å si om organiseringen og framdrifta framover, sier han.
Ulf Hallan, tidligere ordfører for Nordland Musikkfestuke, bidro i arbeidet da Vilnius søkte om å bli kulturhovedstad i 2009. Han har fulgt nøye med på prosessen rundt Bodø2024.
I 2017 uttalte han til NRK at han var bekymra for om Bodø klarer å organisere kulturhovedstadsprosjektet godt nok.
«Det haster helt klart. Vi må finne ut av hvordan Bodø2024 skal organiseres»
— ANDRÉ WALLANN LARSEN, DIREKTØR I BODØ2024
«Å bli kulturhovedstad er et gigantprosjekt, og det oppsto en god del konflikter i Vilnius som gikk på uenighet om hva midlene skulle brukes til. Derfor kreves det en veldig god organisasjon som er stabil og ledet på en god måte», uttalte Hallan da.
Han mener fremdeles det er grunn til bekymring.
– Jeg mener det samme i dag. Jeg er bekymra over om de er i stand til å levere på det som skal leveres på.
Men også i Vilnius var det flere sentrale personer som sluttet underveis, forteller Hallan.
– Det er veldig krevende å få til en god organisasjon som har stabilitet. I Vilnius var det veldig ujevnt og mange oppsigelser. Det var krevende, og det kommer til å bli krevende for Bodø2024.
Han mener likevel at Bodø2024 har gjort et grundig forarbeid.
– Søknaden er solid og skikkelig. Men det er mange skjær i sjøen, og ett har de nettopp møtt på med oppsigelsen av kunstnerisk leder, sier han.
KRITIKK: NRK-serien «Frontkjempere» er blitt møtt med mye kritikk. Historieprofessor Øystein Sørensen er ikke overrasket. Her ser vi norske rekrutter som har vervet seg som frivillige til Waffen-SS i Hippodromen på Vinderen i Oslo.FOTO: NRK Lukas Salnas
Denne uka var det premiere på NRK-serien «Frontkjempere», om de norske soldatene som kjempet på tysk side under andre verdenskrig.
Gjennom intervjuer med både tidligere frontkjempere og faghistorikere forsøker serien å kaste nytt lys over hva det var som fikk nordmenn til å gå i tjeneste for Nazi-Tyskland og Waffen-SS.
De siste dagene har en rekke historikere rettet kraftig kritikk mot dokumentaren – flere av dem har selv medvirket i serien. Det er blitt hevdet at dokumentaren mangler kritisk distanse og bidrar til «hvitvasking» av de norske frontkjemperne.
Øystein Sørensen, professor i historie ved Universitetet i Oslo, er ikke overrasket over at en tv-serie om frontkjempere møter kraftig motstand.
– Det blir alltid sterke reaksjoner når gamle nazister får lov til å snakke ut, og en del av den kritikken som kommer nå, smaker av reine repetisjonsøvelser, sier han.
Historisk parallell
Sørensen trekker en parallell til tv-dokumentaren «I Solkorsets tegn», som gikk på norske tv-skjermer i 1981 og skapte stort oppstyr. Den omhandlet rollen Nasjonal Samling spilte under andre verdenskrig, og flere av Vidkun Quislings tilhengere fikk her muligheten til å snakke ut – uten å bli møtt med kritiske kommentarer.
– Jeg ser i og for seg ikke noe galt i at også frontkjemperne skal få komme med sine versjoner, sier Sørensen.
– Jeg tror at de fleste som ser denne serien, ikke tar fortellingene deres for god fisk.
Seniorforsker ved Holocaustsenteret Terje Emberland var tidlig ute med kritikk mot serien og har i et Facebook-innlegg hevdet at den «bidrar til hvitvasking av de norske Waffen-SS-frivillige».
Sørensen viser på sin side til at det i første episode er tatt med mye historisk materiale som bidrar til å sette frontkjempernes handlinger i perspektiv.
– På dette punktet synes jeg kritikken fra de medvirkende historikerne virker noe unyansert, sier Sørensen, som selv har andre verdenskrig og nazisme som et av sine spesialfelt.
Etterlyser kritiske spørsmål
Samtidig er historieprofessoren enig i mange av kritikernes saklige punkter og klar på at NRK-serien burde hatt med langt mer historisk og ideologisk kontekst.
– Det ville vært på sin plass med flere kritiske spørsmål til frontkjemperne, sier Sørensen og viser til at flere av dem som kjempet for Nazi-Tyskland, oppga kampen mot den russiske bolsjevismen som et viktig motiv.
– Vi hører ikke så mye om nasjonalsosialismen de sluttet seg til. For eksempel kunne man spurt dem om hva slags Norge og Europa de hadde sett for seg etter at bolsjevismen i øst var nedkjempet, sier Sørensen.
«Jeg tror at de fleste som ser denne serien, ikke tar fortellingene deres for god fisk»
— ØYSTEIN SØRENSEN, PROFESSOR I HISTORIE
Store deler av tv-serien er også basert på dramatiseringer hvor skuespillere iscenesetter frontkjempernes egne fortellinger fra fronten.
Tidligere denne uka fortalte regissøren bak «Frontkjempere», Alexander Kristiansen, at de har forsøkt å appellere til yngre seere og gjøre det historiske stoffet mer levende.
Øystein Sørensen er kritisk til dette fortellergrepet. Han mener at de mange dramatiseringene forsterker inntrykket av mangelen på kritikk av de gamle frontkjempernes historier.
– Utover i serien blir det mye oppmerksomhet på selve krigen og hvordan det var i skyttergravene på østfronten. Krigsforbrytelsene og bakgrunnen for den nasjonalsosialistiske utryddelseskrigen i øst blir nærmest helt borte.
